Kvinnelige teknologer inspirerte tusenvis av ungdomsskolejenter

I september lot jenter fra hele landet seg inspirere av kvinner som har valgt utradisjonelle utdanninger innen teknologi og realfag.

– Vi har stor tro på at det å vise frem rollemodeller som har valgt yrker som tradisjonelt ikke er så vanlig for kvinner, vil gjøre at jentene kan se seg selv i den samme rollen. Det er viktig å tørre å velge annerledes, sier Ingeborg Marie Østby Laukvik, prosjektleder for kampanjen Jenter og Teknologi i NHO.

Les også: Mannsdominerte næringar står på staden kvil

Det er NHO som står bak initiativet og målet har vært å vise at en utdanning innen teknologi kan by på utrolig mange spennende muligheter og passer for flere typer mennesker.

– Slike arrangement fungerer fint for å avmystifisere og vise frem mulighetene. Denne metodikken har også overføringsverdi på andre områder – menn innen helsesektoren for eksempel, forklarer Laukvik. 

Med en stadig raskere teknologisk utvikling vil Norge trenge enormt mange teknologer i årene fremover.

«Skal vi få opp antallet - og få de beste hodene og hendene - er vi nødt til å rekruttere talent fra hele befolkningen. I dag er det imidlertid få jenter som velger disse retningene,» skriver NHO på sine nettsider.

Gjennom positiv synliggjøring av rollemodeller ønsker NHO å snu trenden.

Tilbakemeldinger på Snapchat

«Jenter og teknologi»-turneen tok tre uker og målsetningen var at minst to tusen jenter skulle komme på arrangementet. I alt kom 2700 ungdomsskolejenter for å høre på kvinner som har valgt utradisjonelle yrker. 

– Det var kjempe artig og jentene viste mye entusiasme. De ønsket åpenbart tilgang på den informasjonen disse kvinnene hadde om de forskjellige yrkene, sier Laukvik.

Arrangementet varte en hel halv dag og tok for seg utdanningsvalg, hvordan arbeidslivet fungerer og hva slags behov fremtidens arbeidsliv har. Skolene har gitt tilbakemelding på at dette var et initiativ som passet bra inn.  

– Tilbakemeldingene fra jentene har vært veldig bra. Det var utrolig artig å høre hvor motiverte de var og at de følte seg inspirert av rollemodellene, sier Laukvik. 

NHO opprettet en Snapchat-konto som fikk opp imot tusen følgere der jentene kunne gi tilbakemeldinger. 

– De skrev blant annet at de absolutt ville vurdere teknologi som en yrkesretning og at et slik initiativ var veldig givende, sier Laukvik. 

Massiv respons

Prosjektet har fått navnet «Jenter og teknologi» og er støttet av barne- og likestillingsdepartementet.

I alt hadde deltok 64 rollemodeller som kom fra ganske ulike bransjer og hadde forskjellige utdanninger.

Rollemodellene var byggingeniører, elektroingeniører, kvinner med fagbrev innen bygg og anlegg, teknikk og produksjon og elektro.

– Vi prøvde å ha en viss bredde. Alle disse yrkesgruppene har lav kvinneandel og kommer fra fagområder hvorNHOs medlemmer etterspør kompetanse, sier Laukvik. 

Historiene som har blitt presentert av de kvinnelige teknologene  har vist et bredt spekter av utdanningsmuligheter, både fra yrkesfag, fagskoler og universiteter og høyskoler.

– Vi opplever at mange synes det er vanskelig å se for seg hva som egentlig ligger i begrepet «teknologiutdanning», og det ønsket vi å gjøre noe med gjennom å vise rollemodeller som jobber med ulike typer av «teknologi», sier Laukvik. 

Kvinnene fortalte om sine oppturer og nedturer, og entusiastisk forklart hvorfor de mener ungdomsskolejentene bør vurdere teknologi og realfag videre i utdanningsløpet.

IT-bransjen krever koding inn i skolen

I oktober gikk IT-bransjens organisasjoner sammen om et felles krav til neste års statsbudsjett. De vil gjøre koding obligatorisk i skolen, opprette 1.000 flere studieplasser og kartlegge behovet for arbeidskraft, skriver NTB.

– Regjeringen svikter ungene og framtida om de ikke nå trapper opp undervisning i koding i grunnskolen, bygger ut 1.000 flere IT-studieplasser og legger opp en strategi for hvordan heve den digitale kompetansen til alle yrkesgrupper, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge til NTB.

Sammen med arbeidstakerorganisasjonene NITO og Tekna og arbeidsgiverorganisasjonen Abelia krever IKT-Norge et nasjonalt løft for å heve IT-kompetansen i Norge.

Utgangspunktet er bra, men internasjonale rangeringer viser at vi sakker akterut, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

– Å investere i digitale ferdigheter hos barn, studenter, arbeidstakere og toppledere er både avgjørende for den enkelte og for vår evne til omstilling, næringsutvikling og til å møte store samfunnsutfordringer innen for eksempel helse og klima, sier Haugli.