Kun 5 prosent er teknologisk klar for fremtidens arbeidsliv

Evnen til å ta inn og bruke store mengder informasjon til å løse et problem er et krav i det moderne arbeidslivet – og datamaskinen er det viktigste verktøyet i slike jobber.

Likevel viser OECDs store ferdighetsundersøkelse at evnen til å bruke data fortsatt er svært ujevnt fordelt i arbeidsstokken.

I OECDs Skills Outlook som tar for seg folk mellom 16 og 65 år i 33 land i perioden mellom 2013 og 2015 går det frem at det er over 80 poeng i skår på lese- og regneferdigheter Mellom de beste og dårligste landene.

Men de største utslagene innad i hvert land dukker ikke opp i tallene for lesing og regning, men i bruken av teknologi.

Som en del av studien ble folk testet i 14 data-baserte tester. Testene varierte i vanskelighetsgrad fra enkle til nokså kompliserte. En av de enkleste testene var å bruke ”svar-til-alle”-funksjonen for epost. En av de mer krevende oppgavene var å bestille et møterom med en tilpasset applikasjon med informasjon hentet fra flere forskjellige eposter.

Hvordan folk gjorde det på testene avgjorde hvor de ble plassert i et hierarki over teknologi-kyndighet.

For hele utvalget på over 200.000 personer var det hele 26 prosent som rett og slett ikke visst hvordan man bruker en datamaskin, mens 14 prosent ligger under nivå 1.

Noen av kravene for å for å komme på nivå 1 er å lykkes med å slette en epost og å kunne bruke en nettleser. 29 prosent av de undersøkte klarte kravene til nivå 1.

26 prosent ligger på nivå 2, hvor kravene til teknologibruk er noe høyere. Her må man kunne finne frem til et spesifikt dokument som en spesifikk person har sendt deg en gang.

Kun 5 prosent av de undersøkte er på nivå 5. De som hører hjemme i denne gruppen kan sortere data og eposter og ta i bruk både generelle og mer spesifikke teknologiske løsninger for å løse et problem.

Dette er egenskaper man må kunne forvente det vil bli, ikke bare et økende behov for, men også som det vil bli stilt krav om flere steder. 

Fordelingen av tek-ferdigheter er bedre i Skandinavia enn for snittet, men Norge skiller seg ikke spesielt ut sammenlignet med USA, Singapore og resten av nord-europa.

Medievaner blant de minste

Men dette vil antaglig løses automatisk med tid, ikke sant? Medietilsynet har undersøkt IKT- og mediebruken blant de yngste i Norge. Undersøkelsen viser at de aller yngste på mange måter bruker digitale medier på samme vis som eldre barn og voksne. – Spørsmålet er derfor når og på hvilken måte vi skal rette innsatsen for å sikre trygg bruk av digitale medier og fremme og forsterke barnas forståelse av digital dømmekraft og nettvett, sier Barbro Hardersen i Medietilsynet.

Undersøkelsen viser også at barna omgir seg med mange digitale medier og bruker disse som en naturlig del av hverdagen, både hjemme og på skole.

– Det er viktig å starte tidlig med å jobbe forebyggende med barn og foreldre – særlig med tanke på digital mobbing og andre negative opplevelser på nett, avslutter Hardersen.

Småbarn og digitale medier 2016

• De under 8 år bruker helst nettbrett fordi de er lette og krever minimalt med opplæring
• I gjennomsnitt bruker 7-åringen IKT og digitale medier om lag 13 timer i uken
• Det er tre aktivitetstyper digitale online medier brukes til: Spilling, se på filmsnutter via YouTube og på å bruke strømmetjenester
• Bruk av IKT er en integrert del av norske barns oppvekst
• YouTube brukes til å finne ut hvordan ting skal gjøres andre steder f.eks løse utfordringer i dataspill og til inspirasjon og hjelp utenfor det digitale