Håper på Venstre og KrF: Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
NTB-scanpix.
KS setter sin lit til KrF og Venstre
I tillegg håper KS at budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og KrF/Venstre skal reversere forslaget om å redusere den statlige finansieringen av såkalte «ressurskrevende tjenester». Til slutt håper KS at forhandlingene også setter bommen ned for regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene.
Etter at KrF og Venstre denne uken har fremmet sine alternative forslag til statsbudsjett for 2017, har KS spilt inn hva som for kommune-Norge er de tre viktigste kravene til endring av regjeringens budsjettforslag.
– Vi er glad for at alle disse nå ligger på forhandlernes bord, og håper at det gir grunn til optimisme på innbyggernes vegne, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i en pressemelding torsdag formiddag.
«Generelt er det viktig å minne om at kommuneøkonomi ikke handler om prinsipper eller ideologi, men om helt konkrete velferdstjenester for innbyggerne»
Da regjeringen kom med sitt forslag til statsbudsjett for neste år den 6. oktober, var det særlig tre forslag fra regjeringen KS utfordret Stortinget til å endre på under høstens forhandlinger:
Enslige mindreårige
Omlegging av finansieringen av enslige, mindreårige flyktninger fra refusjon av faktiske utgifter til et fast tilskudd til kommunen for hver flyktning.
KS peker på at kostnadene ved å bosette enslige, mindreårige varierer så voldsomt fra person til person, at det vil være bortimot umulig å fastsette en slik takst på en faglig forsvarlig måte. KS var tydelig på at takstene som ligger i regjeringens forslag uansett er altfor lave til å dekke kommunenes kostnader. Det er derfor grunn til å frykte at kommuner vil vegre seg for å ta imot enslige mindreårige, nettopp de som i mange tilfeller har aller mest behov for god omsorg, mener KS.
Her håper KS på Venstre, som i sitt alternative budsjett foreslår at dagens ordning med refusjon av faktiske utgifter opprettholdes.
Ressurskrevende tjenester
Svekkelse av finansieringen av ressurskrevende tjenester, gjennom å heve innslagspunktet for statlig toppfinansiering med 50.000 kroner ut over lønnsveksten. Eksempler på «ressurskrevende tjenester» er tjenester til innbyggere med sterk fysisk funksjonsnedsettelse, psykisk utviklingshemming eller problemer knyttet til rus og psykiske lidelser.
I realiteten vil dette bety å velte en utgift på 330 millioner kroner fra staten over på kommunene, et grep som alene vil nulle ut hele veksten i kommunenes handlingsrom, skriver KS.
Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett at denne endringen reverseres.
Regional utvikling
Regjeringen foreslår nok en gang å redusere midlene til regional utvikling gjennom fylkeskommunene. Sett i forhold til forslag til statsbudsjett for 2014, er bevilgningene til fylkeskommunenes regionale utviklingsarbeid redusert med om lag 41 prosent. Dette skjer samtidig som regjeringen i regionmeldingen nettopp legger vekt på samfunnsutviklerrollen som den viktigste for de folkevalgte regionene, påpeker KS.
Venstre foreslår at ordningen fortsetter på samme nivå som i inneværende år.
I pressemeldingen påpeker KS at både regjeringens forslag og alternativene fra samarbeidspartiene inneholder en rekke andre forslag som vil være viktig for kvaliteten på de tjenestene kommuner og fylkeskommuner kan tilby sine innbyggere. Men for kommunenes interesseorganisasjon er det aller viktigste at de tre nevnte forslagene i regjeringens budsjettforslag reverseres.
– Både i møtene med regjeringen og i høringene i Stortinget har vi i denne omgang særlig lagt vekt på disse tre forslagene. Generelt er det viktig å minne om at kommuneøkonomi ikke handler om prinsipper eller ideologi, men om helt konkrete velferdstjenester for innbyggerne, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
