Krisestemning før budsjettforhandlingene

Miljøprofilen i statsbudsjettet var langt fra god nok for Venstre og KrF. Ti av Venstres fylkesledere tror det går mot regjeringskrise, eller vil ikke se bort fra det, ifølge en ringerunde Adresseavisen har gjort. Bare én – fylkesleder i Nord-Trøndelag – tror det ikke er særlig aktuelt.

Likevel mener Høyres parlamentariske leder Trond Helleland at det vil løse seg når forhandlingene kommer i gang. Partene har alltid vist seg konstruktive, påpeker han. Den optimismen deler Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi.

– Utgangspunktet er alltid at «dette skal vi løse». Men det er klart at det går noen smertegrenser, erkjenner han.

De to er klare på at grensen for bilavgiftene går ved en økning på 15 øre for bensin og 35 øre for diesel, slik regjeringen foreslår. Men de er villig til å forhandle om helheten, også for andre temaer som berører det grønne skiftet.

LES MER OM KLIMBUDSJETTET: 

• Full forvirring om utslippstall: – Regjeringen tåkelegger klimapolitikken

– Ikke godt nok

Uttalelsene er neppe egnet til å berolige Venstre-leder Trine Skei Grande, som ikke er særlig oppløftet av nivået på norske utslippskutt i budsjettforslaget.

– Vi har en Parisavtale som sier at vi i løpet av 13 år skal kutte 40 prosent. Det budsjettet sier, er at vi kutter 2,1 prosent, sier hun.

– Dette er ganske enkelt ikke bra nok. Det burde regjeringen ha skjønt, mener Grande.

KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen viser til at regjeringen i fjor inngikk en avtale med KrF og Venstre om å få ned utslippene i betydelig grad.

– Der tror jeg ikke vi er i mål, for å si det forsiktig, sier han.

For regjeringen holder det med støtte bare fra KrF, men Syversen sier at partiet står last og brast med Venstre i de kommende forhandlingene.

Rekordmye oljepenger

Regjeringen foreslår å bruke 3 prosent av oljefondets verdi, tilsvarende 225,6 milliarder kroner. Det er ny rekord i rene kroner, og en ytterligere økning fra årets statsbudsjett, hvor andelen lå på 2,8 prosent.

Tross flere lyspunkter understreker Jensen at det er for tidlig å friskmelde økonomien. Derfor ligger det inne forskjellige tiltak som skal bidra til aktivitet og bekjempe ledighet Sør- og Vestlandet til 4 milliarder kroner.

Veksten i ledigheten vil bremse helt opp neste år, anslår regjeringen.

6,5 milliarder i skattelette

Regjeringen foreslår også omfattende skattelettelser – selv om den lar formuesskattesatsen ligge neste år. Bunnfradraget blir økt fra 1,40 til 1,48 millioner kroner, hvilket i praksis vil bety en viss skattelette, for eksempel for boligeiere.

De samlede endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer totalt 6.446 millioner i skattelette over statsbudsjettet for neste – såfremt det blir vedtatt slik regjeringen foreslår. Dermed blir de samlede skattelettene over fire år med Høyre/Frp-regjeringen 25 milliarder kroner.

Selskapsskatten senkes videre til 24 prosent, og regjeringen innfører en egen finansskatt som skal gi en beregnet inntektsøkning på 1,8 milliarder kroner.

Økonomer gir tommel opp

Flere økonomer mener regjeringens budsjett er fornuftig, balansert og vil bidra til økt sysselsetting, mens andre er bekymret over oljepengebruken.

Arbeiderpartiet, Sp, SV og fagbevegelsens hovedkritikk går på at regjeringen ikke prioriterer kampen mot arbeidsledighet sterkt nok. Ap hevder regjeringen har kuttet over én milliard kroner i arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med i år.