KrF-leder Knut Arild Hareide har ingen planer om å gi seg når det gjelder kontantstøtte, som partiet fikk innført i 1998.

Foto

Carina Johansen / NTB scanpix

KrF vil øke kontantstøtten til 9.000 kroner

Publisert: 31. oktober 2016 kl 08.36
Oppdatert: 31. oktober 2016 kl 09.37

– Vi ønsker en reell valgfrihet for barnefamiliene. Skal det være en reell mulighet til å både velge kontantstøtte og bruke mer tid med barna, så må støtten økes. sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.

Han understreker at også barnehagene prioriteres i deres budsjettforslag, som lanseres mandag.

Kontantstøtten gis til foreldre med barn på mellom ett og to år som ikke går i barnehage. Antallet mottakere har ligget mellom 26.000 og 28.000 siden 2013, da kontantstøtten ble begrenset til å gjelde ettåringer.

– Hellig ku

Men Kristelig Folkeparti kan ikke regne med støtte fra samarbeidspartiet Venstre. Sentralstyremedlem Guri Melby i Venstre kaller ideen «veldig dårlig».

– Dette viser at kontantstøtten er blitt en hellig ku for KrF, sier hun.

Melby, som også er nestleder i Venstres programkomité, sier de foreslår å fjerne hele kontantstøtten.

Saken fortsetter under annonsen

– Den fører til at kvinner er hjemme lenger enn de burde. Særlig innvandrerkvinner blir holdt utenfor arbeidslivet, sier Melby, og viser til en rapport fra Nav i høst, der det kommer fram at mødre med barn i kontantstøttealder jobber mindre etter at kontantstøttesatsene ble økt.

Pengene vil Venstre bruke på gratis kjernetid og flere barnehageplasser.

– Det er dét som er reell valgfrihet, sier Melby.

Høyre og Frp lunkne

Høyres programkomité foreslo tidligere i høst å gjøre kontantstøtten kommunal, slik at lokalpolitikerne skal få bestemme om de vil ha den eller ikke.

– Jeg har kjempet for å avvikle kontantstøtten, og i programkomiteen har vi landet på et kompromiss om å gjøre den kommunal. Det vil det bli debatt om, sa likestillingspolitisk talsperson Tina Bru til NTB i begynnelsen av september.

Frp har i likhet med Venstre foreslått å avvikle ordningen.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi vil ikke lenger ha denne statlige ordningen. Vi ønsker å se på alternative systemer hvor skattefritak står sentralt i stedet for kontantoverføringer. Vi får nå en debatt om det i partiet, og så får vi se hva vi ender med til sist, sa parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik til Aftenposten 4. september.