Krf: – Størrelsen på bistanden bare et utgangspunkt

Torsdag klokken 10.00 la finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2017.

Krigen i Syria som startet i mars 2011 utløste en av de største humanitære katastrofene i vår tid. I 2017 planlegger Regjeringen å bruke om lag 2,5 milliarder kroner til hjelpetiltak i Syria og nabolandene som er berørt av krigen.

Onsdag ble det kjent at en viktig KrF-sak, nemlig bistand, blir tilgodesett med 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) neste år. 

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett for 2017 på 33,9 milliarder kroner. Dette utgjør 1 prosent av BNI. 

Krf: – Det som teller er utviklingseffekten

Behovet for humanitær hjelp har økt dramatisk de siste årene. Derfor har Regjeringen økt den humanitære bistanden med 50 prosent siden 2013. For 2017 foreslår regjeringen å bevilge 5 milliarder kroner til humanitær bistand.

– I løpet av regjeringsperioden har vi doblet støtten til utdanning, humanitær bistand er økt med 50 prosent og støtten til helse er økt med 500 millioner, sa utenriksminister Børge Brende tidligere denne uken. 

– Vi setter pris på at Solberg-regjeringen for første gang selv foreslår en bistandsbevilgning som tilsvarer 1 prosent av brutto nasjonalinntekt, sier Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen.

Visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp og inngår på bistandsbudsjettet, i tråd med OECDs regelverk. I 2017 foreslår Regjeringen å bevilge 3,7 milliarder kroner til flyktningtiltak i Norge.

– Men for KrF er størrelsen på bistanden bare et utgangspunkt – det som teller er utviklingseffekten. I så måte fortjener regjeringen honnør for å prioritere bistand til helse og utdanning i fattige land, sier Syversen.

Den samlede humanitære innsatsen inngår i en bredere strategi rettet mot sårbare regioner og situasjoner, med vekt på forebygging av konflikt, freds- og forsoningsarbeid og institusjonsbygging.

– KrF har i lang tid har prioritert disse områdene høyest, fordi de gir så stor utviklingseffekt. Bistand gjennom sivilsamfunnets aktører er også effektivt, og jeg er glad for at regjeringen ikke gjentar sine store kutt til dette feltet i år, sier Syversen.

Sparer penger på flyktningsfamilier 

Regjeringen foreslår at ytelser til familier i mottak ikke skal overstige 10 000 kroner per måned. Dette vil redusere utgiftene til økonomiske ytelser til beboere i mottak med 5,9 millioner kroner.

I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 5 millioner kroner til returarbeid i mottak for å motivere asylsøkere uten beskyttelsesbehov til å returnere til hjemlandet.

Solberg-regjeringen vil også øke bevilgning til 105 millioner kroner for å videreføre måltallet på 9 000 tvangsreturer av utenlandske statsborgere uten oppholdstillatelse, inkludert tilbakekall av oppholdstillatelse der tillatelsen er gitt på falske premisser.

Relokalisere asylsøkere

Norske hjelpeorganisasjoner skrev i brevet til statsminister Erna Solberg at Norge bør i løpet av 2016 og 2017 relokalisere 2000 av asylsøkerne som er «strandet» i Hellas og Italia. 

Regjeringen forslår i statsbudsjettet å bevilge bevilge 12,2 millioner kroner i 2017 til arbeidet med relokalisering av asylsøkere og til å videreføre det norske bidraget til det europeiske samarbeidet i en fortsatt krevende migrasjonssituasjon.

«I vårt eget europeiske nærområde bærer Hellas og Italia et enormt ansvar for de mange menneskene på flukt som har kommet sjøveien til de to nevnte landene», skriver organisasjonene i brevet. 

I følge UNHCR kom over 1 million flyktninger og migranter til Hellas i 2015. Mer enn 850.000 av dem kom sjøveien over Egeerhavet fra Tyrkia. Omkring 90 prosent av dem var fra Syria, Irak og Afghanistan. Per 21. april i år hadde flere enn 154.000 mennesker reist til Hellas fra Tyrkia. Over halvparten av dem var fra Syria og en fjerdedel fra Afghanistan. En svært bekymringsfull utvikling viser at et økende antall, over 60 prosent, var kvinner og barn. 

Hurtigspor inn i arbeidslivet

Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til Arbeids- og velferdsetaten for å etablere et hurtigspor for flyktninger som har kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet.

De legger med dette forslaget til rette for at de som får opphold i landet, raskt kan bidra i arbeidslivet.

Dette innebærer blant annet kartlegging av kompetansen til personer i asylmottak og yrkesveiledning. I revidert nasjonalbudsjett 2016 ble systemet for kompetansekartlegging igangsatt. Dette tiltaket foreslås videreført i 2017.

Den blå-blå regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 10 millioner kroner i 2017 til Arbeids- og velferdsetaten for å gi yrkesveiledning i asylmottak.

«Innretningen av hurtigsporet er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet og nedfelt i en egen samarbeidserklæring fra mai 2016,» står det.

Arbeids- og velferdsetaten skal, sammen med kommunen og innenfor rammene av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere, ha en sentral rolle i hurtigsporet.

«Hensikten er å få til rask utplassering i arbeidslivet gjennom blant annet økt bruk av lønnstilskudd og annen arbeidsrettet bistand, kombinert med norskopplæring. Partene i arbeidslivet skal bidra til å framskaffe flere og varierte tiltaksplasser».

Barnehageplasser i integreringsmottak

Regjeringen foreslår å bevilge 5,5 millioner kroner til kommuner som tilbyr gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer i asylmottak som har fått innvilget opphold.

Dette kommer i tillegg til at tilskuddet til barnehageplasser for 4- og-5 åringer i mottak videreføres.

Videre foreslås 3,3 millioner kroner til barnehageplasser i integreringsmottak.

Regjeringen foreslår å bevilge 49,8 millioner kroner for å videreføre økt bemanning og barnefaglig kompetanse på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. Dette er en videreføring av den økte bevilgningen i statsbudsjettet for 2016.

I statsbudsjettet for 2017 foreslås det å bevilge 23,3 millioner kroner til å innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak.

Formålet er at de skal få grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet.

Regjeringen foreslår også å bevilge 5 millioner kroner til å innføre betalingskort for utbetaling av ytelser i mottak. Det vil ikke være mulig å bruke kortet til kontantuttak. Tiltaket skal hindre at asylsøkere blir presset til å bruke ytelsene de mottar til å betale gjeld til menneskesmuglere.