Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes (th) i KS sammen med forhandlingslederene i de forskjellige fagforbundene under årets lønnsforhandlinger i Kommunesektoren. Fra venstre: Jan Olav Birkenhagen (akademikerene), Erik Kollerud (YS kommune), Ragnhild Lied (Unio), Mette Nord (LO kommune)-

Foto

Cornelius Poppe / NTB scanpix

KS-oppgjøret: Dette er de nye kravene

Publisert: 19. april 2016 kl 13.50
Oppdatert: 19. april 2016 kl 14.15

Partene har frist til 30. april kl 24.00 med å komme til enighet.

LØPENDE OPPDATERING: Vi følger stort og smått i lønnsoppgjøret 2016 minutt for minutt

– Vi legger i dag fram mer konkrete krav til hvordan et nytt lønnskapittel for ansatte med høyere utdanning i kommunesektoren kan se ut. Det gjør vi blant annet ved å kreve like ansiennitetsstiger til og med 16 år for yrkesgrupper med samme utdanningslengde og utdanningsnivå, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal.

Krever heving av lønnsnivået

Unio kommune fremmet blant annet krav om at ansatte med lik utdanningslengde og likt utdanningsnivå skal ha samme garanterte minstelønn på de ulike ansiennitetstrinnene. 

– Det betyr for eksempel at alle med tre års høyere utdanning skal innplasseres i samme lønnsstige uavhengig av om man jobber som lærer i skolen eller som sykepleier i kommunehelsetjenesten. For ansatte i stillinger med krav om høgskoleutdanning, «spesialutdanning» og stillinger med krav om master, krever Unio kommune en ansiennitetsstige opp til 16 år, der den tidligere stoppet ved 10 år. Dette er krav som skal bidra til å heve lønnsnivået for kvinnedominerte yrkesgrupper som barnehagelærere, sykepleiere og andre helsearbeidere, skriver Unio i en pressemelding.

Lærere

Saken fortsetter under annonsen

For lærere i skolen som ikke omfattes av lønnstillegg gjennom dette tiltaket, krever Unio kommune at alle lærerstillinger gis et generelt tillegg på 4,2 prosent av den enkeltes grunnlønn. Lønnsstigene for adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg justeres med den samme prosenten.

Unio foreslår attilleggene får virkningsdato fra 1. august, og at alle lønnstillegg for hele denne tariffperioden (til 2018) blir gitt i år.

– I vårt krav er det lagt opp til at forhandlingene i KS holdes innenfor en ansvarlig ramme på nivå med frontfaget. Vi er opptatt av å få til en systemendring, fordi vi mener det vil bidra til at alle yrkesgruppene med høyere utdanning i kommunesektoren sikres bedre uttelling for kompetanse. Dette mener vi kommunesektoren også bør være interessert i for å bedre og sikre rekrutteringen til yrker som krevere høyere utdanning, sier Handal, men understreker at det først skal forhandles.

– Nå gjenstår det å se om KS vil bli med på en slik endring.

Hovedopunktene i Unios krav er:

  • Nye garantilønner og laveste årslønn for stillinger med krav om høgskoleutdanning, stillinger med krav om høgskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning, stillinger med krav om mastergrad, lærer og adjunkt. Økningen legges i sin helhet til den enkeltes faktiske lønn.
  • Alle ansatte lønnet som lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning gis et generelt tillegg på 4,2 prosent av den enkeltes grunnlønn per 31. juli 2016. Garantilønn og laveste årslønn for adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg justeres med samme prosent.
  • For ledere krever Unio kommune et generelt tillegg på 4,2 prosent av den enkeltes grunnlønn per 31. juli 20

Akademikerne: – Tiden er overmoden

Saken fortsetter under annonsen

Også Akademikerne kommune, som forhandler for drøye 34.000 personer i staten, leverte sitt andre krav tirsdag. De har gjort en rekke endringer i 

– Tiden er overmoden for at lektorene i skoleverket skal omfattes av den samme lokale lønnsdannelsen som andre akademikergrupper i KS, sier Jan Olav Birkenhagen, leder i Akademikerne kommune, og fortsetter:

– Jeg synes det er interessant at også Unio nå krever endringer i lærernes forhandlingsordning. Dette viser med all tydelighet at dagens system ikke fungerer og at det går ut over rekrutteringen til skolen.

Blant Akademikernes nye krav er følgende:

  • At det i Hovedtariffoppgjøret 2016 avtales en varig endring av lønns- og forhandlingssystemet.
  • Arbeidsgiver skal tilby arbeidstaker en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at arbeidstaker kan oppnå bedre lønnsutvikling. Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.
  • Kompensasjon for reiser (før krav 2: reiser innenlands)
  • Ny ordlyd i §12 – Stedfortredertjeneste – etter modell av tilsvarende bestemmelse i Hovedtariffavtalen i KS-området.

Les hele kravet til Akademikerne her.

– Når samtlige lærerorganisasjoner vil ha endringer, må KS lytte, sier Birkenhagen.

Saken fortsetter under annonsen

YS: Generelt tillegg på 10.400 kroner

YS Kommune vil ha ett felles lønnssystem og en lønnsmasse i kommunesektoren. De krever at det innføres et 16 års ansiennitetstillegg for de fleste garantilønnsgruppene og at garantilønnsnivåene øker med 10 400 kroner.

Samtidig vil YS Kommune at man samler og foretar en harmonisering av lønn for høyskolegruppene.

– For å kunne mobilisere tilstrekkelig arbeidskraft er det nødvendig at unge i årene som kommer oppfatter det som attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunesektoren, sier leder i YS kommune, Erik Kollerud.