Korrupsjons-realisme

Etter at de to Ingebrigtsen-brødrene, Philip og Henrik, tok gull og bronse på 1500 meter i EM, oppfordret Henrik sine kritikere til å gå litt stillere i dørene og heller ta seg en bolle. Når næringsminister Monica Mæland igjen må svare på spørsmål knyttet til korrupsjon og eierstyring i Telenor, må vi gå ut fra at hun kjenner på fristelsen til å be jusprofessor Bente Sjåfjell og lederen i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp) ta seg nettopp en bolle.

– Eierskapsmeldingen gir egentlig blankofullmakt til selskapene om å drive som de vil, bare de sørger for god avkastning, sier Sjåfjell til Aftenposten. Hun er professor i jus ved Universitet i Oslo og har jus for næringslivet som spesiale. Problemet er at politikere og næringslivsledere mener Sjåfjell har gått seg vill i jusens teoretiske verden, og ikke forstår seg på politikk og næringsliv. Hun tolker Stortingets eierskapsmelding slik den ene politikeren etter den andre har sagt den ikke skal tolkes.

Næringsminister Monica Mæland forsøkte å forklare henne i flere oppslag i Dagens Næringsliv på forsommeren at regjeringen ikke tolererer korrupsjon. Men det nytter ikke, ikke med teskje en gang. Hun sier videre til Aftenposten at staten nå må gjøre det klart at «nulltoleranse for korrupsjon er viktigere enn avkastning». Det er ingen som går i to sko på Stortinget som mener noe annet. Alle er enige. Korrupsjon er forbudt. Det er understreket tusen ganger. Styrer eller daglige leder i statlige selskaper ser ikke mellom fingrene med korrupsjon dersom de kan tjene en bråte med penger. Det kan være Yara er et unntak, men dommen er ennå ikke rettskraftig.

Tjene mye penger

Oppgaven for Telenor er å tjene så mye penger markedet tillater under forutsetning av at de holder seg unna korrupsjon og viser samfunnsansvar. Styret i Telenor, Jon Fredrik Baksaas eller andre ledere i Telenor har ikke foretatt seg noe som helst som tyder på at de ikke tar kampen mot korrupsjon på ramme alvor. Det er konklusjonen etter Stortingets kontrollhøring. At en del politikere mener noen ledere i Telenor burde informert om mistanke om korrupsjon på en annen måte enn de gjorde, er til å leve med. I etterpåklokskapens klare lys er det mye som kunne vært gjort annerledes.

«Vi kan ikke lage flere regler og mer systemer enn vi alt har for å bekjempe korrupsjon. Etisk bevissthet og årvåkenhet hos ledere og politikere kan det derimot ikke bli for mye av.»

Omkring 95 prosent av Telenors kunder befinner seg i land der korrupsjon er utbredt. Geir Pollestad mener det er et argument for at Telenor bør deles opp. Han vil at Telenors skal konsentrere seg om det han kaller «hjemmemarkedet», så får andre drive televirksomhet der faren for korrupsjon er stor. Han luftet ideen da Stortinget behandlet eierskapsmeldingen, men det var mager oppslutning å hente. Det blir det nok denne gangen også. Monica Mæland gjør det klart at hun ikke vil bruke tid på Pollestads idé.

– Når over 190 millioner av vel 200 millioner kunder er i land der korrupsjonen er utbredt, og den politiske risikoen er høy, nytter det ikke å spille overrasket når noe skjer, sier Pollestad til Aftenposten. Det har han helt rett i. Dette er en uttalelse Stortingets kontrollkomite bør legge seg på minnet. Det er de som hausser saker opp til dimensjoner det ikke er grunnlag for.

De fleste av de børsnoterte selskapene hvor staten har en betydelig eierandel, har vært involvert i korrupsjon. Det gjelder Statoil, Hydro, Telenor via Vimpelcom, Yara og Kongsberg, for eksempel. Men løsningen er ikke å trekke seg ut av land som der korrupsjon er vanlig. Løsningen er å vise at det er mulig å drive ansvarlig selv i disse landene. Vi kan ikke av frykt for korrupsjon ende opp med at Statoil kun skal drive på norsk sokkel, at Telenor kun skal han norske og noen nordiske kunder og at Yara kun lager kunstgjødsel til norske bønder.

Frontforkortning

Geir Pollestad kan bare glemme sin frontforkortningsstrategi. Det er ellers grunn til å minne om at korrupsjon ikke kun foregår ute i den store verden i suspekte land. Det skjer også i Norge. Det finnes over alt mennesker som setter til side lover og regler for å kunne berike seg selv.

Beate Sjåfjell, politikere og korrupsjonsekperter har en urealistisk tro på hvilke muligheter en eier har for å forhindre korrupsjon. Det blir ikke mindre korrupsjon av det om Monica Mæland hver eneste uke har møte med styreleder og daglig leder i de selskapene staten har aksjeposter. En statsråd har ingen mirakelkur mot korrupsjon. Det er styret, daglig leder og konsernledelsen som må sørge for at selskapet holder seg innenfor loven og følger opp selskapets retningslinjer.

En kan bli skadet på sykkel om en sykler pent, har gode bremser og bruker hjelm. Slik er det å drive business i korrupte land også. Det er ingen som ikler seg en polstret lærdress om en setter seg på sykkelen. Det får da være grenser til forsiktighet. Vi kan ikke lage flere regler og mer systemer enn vi alt har for å bekjempe korrupsjon. Etisk bevissthet og årvåkenhet hos ledere og politikere kan det derimot ikke bli for mye av.