Trond Dahl Hansen (f.v), Hege Eiklid, Markus Moe, Adam Hagman og Karin Hedberg diskuterte kommunenes rolle i møte med fremtidens eldreomsorg.
– Kommunene bremser helseinnovasjonen
På torsdagens Oslo Innovation Week ble «morgendagens eldreomsorg» diskutert. Til tross for at det skjer mye spennende innen helse- og omsorgsinnovasjon og velferdsteknologi, stopper mye av utviklingen i kommunene. Tregheten i de kommunale bestillingsprosessene ble utpekt som synderen i dagens debatt.
En av tilhørerne i salen omtalte dette som «dødens dal» – de langsomme prosessen i kommunene og uviljen til å betale for tjenestene.
– Mye ligger hos bestillerne i kommunene. De må legge om arbeidsformen og tenke nytt og bredere, sa Karin Hedberg, prosjektleder i svenske Mistel.
Men det kommer til å ta tid, la hun til.
– Innovasjonen forsvinner ut
– Det er denne tregheten som er problemet. Nye oppstartselskaper har ikke tid. Er prosessene i Norge og Sverige for trege, går gründerne til andre markeder i USA og Europa, sa Adam Hagman, ansvarlig for helserobotikk i svenske Robotdalen.
Det er ifølge Hagman et paradoks at svenske og norske skattekroner går til å utvikle teknologi, som i mange tilfeller havner i andre land.
– Kommunene trenger innovasjonen mer enn innovasjonen trenger dem. Gründerne kan dra ut og tilby sine produkter i andre land. Kommunen har kanskje ikke like mange valgmuligheter, sa Hagman.
«Teknopauter»
Trond Dahl Hansen, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi Medtek Norge, ser utfordringer med de mange regulereringene som gjelder for anskaffelser av teknologi og utstyr til helseforetakene.
– Dette er svært omfattende prosesser, innkjøperne er ofte redd for å trå feil, og det kan bli en brems for innovasjonen, sa han.
Dahl Hansen vil imidlertid ikke svartmale. Han tror det vil være mulig å skape en god helseomsorg fremover, tross barrierene.
Dahl Hansen er opptatt av kompetanse blant helsepersonell, og vil føre frem det han kaller «teknopauter». Han mener teknologien må integreres med helsefag, slik at det ikke føles som om teknologien tres ned over hodet på personalet.
– Gratis-piloter ødelegger for bransjen
En av de tilstedeværende fortalte om sitt møte med kommunene. Hun lot en kommune få være med på et prosjekt fra starten. Kommunen fikk gi innspill om hva de ønsket seg og trengte. De var med å testet ut, og hele veien ble gründerne heiet frem. Helt til hun sendte kommunen sitt tilbud. Da fikk hun beskjed om at kommunen ville se etter andre løsninger som var billigere eller til og med gratis.
– Men er gründerne for snille? Bør man gi kommunene mulighet til å delta i slike gratis pilotprosjekter? spurte Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin.
«Ja», svarte Trond Dahl Hansen i Medtek Norge. Han mener det er langt fra pilot til kommersialisering, og tror gründerne må stille krav til kommunen, for å ikke stå igjen med to tomme hender etter pilotfasen.
Han fikk støtte av Arnfinn Madsen som står bak Demenshjelpen. Madsen forteller til Dagens Perspektiv at han tror bransjen ødelegger for seg selv ved å tilby kommunene gratis-piloter.
– For kommunene kan pilotene fort bli en hvilepute. Man føler at man er med på noe, men på lang sikt skjer det lite, sier han.
Derfor krever Madsen 100.000 kroner for en pilot av Demenshjelpen, som blant annet tilbyr monitoreringsløsninger for eldre med kognitiv svikt. Han er også opptatt av at kommunen prøver ut produktet på en gjennomsnittsbruker med faktiske behov. Slik unngår man å velge «minste motstands vei», med velvillig innstilte brukere, slik mange pilotprosjekter ender opp med å gjøre, tror han.
