Kommune-Norge frykter mislykket integrering som resultatet av regjeringens forslag

– En mislykket integrering vil slå hardt tilbake på kommunene i form av økt arbeidsledighet, utenforskap, økte sosialhjelpsutgifter og generelt press på kommunale velferdstjenester, skriver Kommunenes interesseorganisasjon KS i sitt nyhetsbrev i dag.

KS viser til sitt eget høringssvar om regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven. Forslaget har som målsetting å «gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge», som det heter i regjeringens omtale av lovforslagene.  

Kommunene har store og viktige oppgaver knyttet til bosetting og integrering av flyktninger, fra mottaksfasen, via bosetting til kvalifisering og videre integrering i samfunnet, både for voksne og barn. I 2015 tok norske kommuner i mot et rekordhøyt antall flyktninger, og foreløpige tilbakemeldinger for 2016 tilsier at kommunene vil øke kapasiteten ytterligere, skriver KS i sitt nyhetsbrev.

KS erfarer at det hersker en felles holdning blant norske kommuner om at bosettings- og integreringsoppgavene kommunene er pålagt tas på største alvor, og at det er i samfunnets felles interesse at vi lykkes i dette arbeidet, heter det. 

Derfor vil det potensielt være problematisk dersom det innføres tiltak som enten innvirker på kommunenes mulighet til å drive et effektivt integreringsarbeid, eller i verste fall medfører dårligere integrering, skriver KS.

Det er særlig forslagene som gjelder fornyet vurdering av opphold for mindreårige asylsøkere etter fylte 18 år og forslaget om å stramme inn mulighetene til familiegjenforening som bekymrer KS.

Økt belastning for barn og unge

Om krav om fornyet beskyttelsesvurdering for mindreårige asylsøkere ved fylte 18 år skriver KS i sitt høringssvar:

«Først og fremst frykter KS at et krav om fornyet beskyttelsesvurdering ved fylte 18 år kan bidra til å skape ytterligere usikkerhet i en fra før utfordrende tilværelse for mange enslige mindreårige, som igjen vil gjøre det vanskelig å starte en effektiv integreringsprosess. Dette kan sammenlignes med situasjonen asylsøkere befinner seg i før de har mottatt svar på asylsøknaden, som erfaringsmessig tilsier at det er vanskeligere å starte integreringsprosessen så lenge det knytter seg usikkerhet til egen framtid. Ventetiden fram til en eventuell ny beskyttelsesvurdering er foretatt kan oppleves som særlig belastende for denne målgruppen».

Motsatt effekt av strengere krav

Om forslagene til innstramminger av muligheten til familiegjenforening, mener KS forslagene kan få en helt motsatt effekt enn det regjeringen har som målsetting ved forslaget:

«KS frykter at innstramningsforslagene knyttet til familiegjenforening kan få motsatt effekt av det som er ønskelig og resultere i totalt sett dårligere integrering av bosatte flyktninger med nær familie i utlandet. Implisitt i forslagene ligger en antakelse om at mangel på motivasjon knyttet til egen integrering er en årsak til manglende selvforsørgelse for en del flyktninger, og at skjerpede krav til arbeid og inntekt som vilkår for familiegjenforening skal bidra til å øke denne motivasjonen og dermed bedre integreringen. Dette samsvarer ikke med hovedbildet ute i kommunene, hvor de ansatte er tett på brukerne og dermed bedre egnet både til å vurdere flyktningenes motivasjon for egen integrering så vel som betydningen av familiens nærvær og sikkerhet som et grunnlag i livet med stor betydning for integreringen. KS frykter derfor at totaleffekten av forslagene vil slå ut negativt i form av dårligere integreringsresultater som følge av usikkerhet knyttet til familiens situasjon».

KS mener regjeringens forslag vil gjøre det nærmest umulig for de fleste flytningene å komme i posisjon for en eventuell familiegjenforening:

«Når det gjelder kravet om 4 års arbeid og utdanning, samt utvidet underholdskrav, er det KS vurdering at disse forslagene i sum vil medføre at familiegjenforening blir svært vanskelig å oppnå for de aller fleste flyktninger i løpet av den tiden de regnes som nyankomne og kommunene har et særskilt ansvar. Videre vil de skjerpede kravene knyttet til inntekt, herunder krav om å ikke ha mottatt sosialhjelp siste år, gjøre familiegjenforening svært vanskelig for en betydelig del av den samme personkretsen også i tiden etter at disse ikke lenger kan regnes som nyankomne. Effekten av dette i kombinasjon med de skjerpede kravene til permanent opphold, bør vurderes nærmere», skriver KS i sitt høringssvar.

Flere kritiske røster

Høringsfristen for regjeringens forslag til innstramminger/endringer i utlendingsloven går ut i dag.

Også  andre høringsinstanser har vært kritiske til regjeringens forslag. PÅ regjeringens.no er det foreløpig lagt ut rundt 30 ulike høringssvar. 

Presteforeningen mener regjeringens argument om at innskjerpingen vil gi økt motivasjon for integrering representerer et «ensidig menneskesyn» der straff og belønning er menneskets viktigste motivasjoner, skriver NTB. Forslaget om at enslige mindreårige asylsøkere kun skal gis midlertidig oppholdstillatelse fram til de er 18 år, og at søknaden deretter skal vurderes på ny, møter også massiv kritikk. Både Barneombudet og Røde Kors advarer om at det vil være svært skadelig for barna å leve i en lang periode med usikkerhet om fremtiden. I går kom det fram at også Listhaugs egne ansatte i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) – er blant dem som har uttalt seg skarpt mot flere av forslagene. Et høringssvar fra de NTL-organiserte i IMDI har vakt stor oppmerksomhet. 

På Stortinget har KrF og Ap allerede varslet at de ikke vil støtte alle forslagene.