Merkels makt i potten på maratonmøte om flyktninger: Klarer EU å enes?

Torsdag og fredag er det toppmøte i EU om asylpolitikken. Den såkalte Tyrkia-avtalen er bare ett element i et omfattende behov for en samordnet flyktningpolitikk. Hittil har for mange EU-land toet sine hender. Kun 937 av de 160.000 flyktningene EU-landene ble enige om å fordele seg i mellom, har foreløpig fått nytt bosted.  

På møtebordet bordet ligger et forslag til hvordan Tyrkia kan ta tilbake alle migranter og flyktninger fra de greske øyene, mot at EU-land henter syriske flyktninger fra Tyrkia til EU-land – samt betaler tyrkerne klekkelig kompensasjon.

– Dette blir uansett bare et midlertidig og ekstraordinært tiltak, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans om den omstridte ordningen ifølge NTB. Håpet er å stanse strømmen av flyktninger over Egeerhavet – fra Tyrkia til Hellas.

Mange eksperter mener det er politisk livsviktig for Merkel å få på plass en avtale med Tyrkia og deretter samle EU om en felles asyl- og flyktningpolitikk.

Den største nøtten i forhold til Tyrkia blir nok Kypros. Dersom Kypros president, Nikos Anastasiades, sier ja til en avtale med erkefienden Tyrkia, er det sannsynligvis politisk selvmord på hjemmebane.

Men også andre EU-lands ledere – blant annet Frankrike og Tsjekkia – er skeptiske til avtalen med Tyrkia, og mener det blir feil å la tyrkerne nærmest diktere EUs politikk.

Et sentralisert asylsystem i EU?

Men det er mer enn avtalen med Tyrkia som EU-toppene skal prøve å enes om.

Europaparlamentet jobber med et forslag som går ut på at det etableres et sentralt system for behandling av asylsøknader i EU, samt en mer rettferdig fordeling av flyktninger basert på solidaritet mellom landene.

Det er foreløpig uklart hva som vil bli foreslått, skriver EU/EØS-nytt, men ifølge Financial Times, som har sett et utkast, er ett av forslagene et sentralisert system, hvor Det europeiske støtte-kontoret for asylsaker (EASO) skal håndtere asylsøknader fro alle EU-landene. Financial Times skriver at dette forslaget vil gjøre EASO til et «føderalt byrå», og at det vil markere ytterligere myndighetsoverføring som til slutt kan kreve traktatsendring.

Sverige vil ha mer rettferdighet

EU-kommisjonen vil sannsynligvis presentere to alternativer, skriver avisen. Det første går ut på at asylsøkere skal fordeles ut fra et kvotegrunnlag. Det andre vil være basert på dagens system, men hvor asylsøkere fordeles ut fra kvoter dersom et land får en rask og uoverkommelig tilstrømning.

– Sverige vil arbeide for et nytt asylsystem i EU som er basert på lik fordeling, og hvor man søker asyl i EU - ikke i et enkelt land», sa Sveriges statsminister, Stefan Löfven (S), i en tale i Europaparlamentet 9. mars. – Og jeg kan vanskelig se at land som ikke vil delta i en felles asylpolitikk fortsatt kan være med i Schenge-samarbeidet, sa Löfven.

Uvillige EU-land

For det haster. EU-ommisjonen la onsdag fram den første rapporten om gjennomføring av ordningene for relokalisering og gjenbosetning av flykninger som EU-landene på papiret er blitt enige om.

I fjor ble EU-landene enige om å relokalisere 160.000 flyktninger fra Hellas og Italia til andre EU-land. Per 15. mars er 937 av disse tatt i mot i andre land. Og kun 4555 flyktninger (av totalt 20.000) er gjenbosatt, hovedsakelig syrere fra Jordan, Libanon og Tyrkia.

Norge har gjenbosatt 6 flyktninger, av en kvote på 3 500. Ingen av de 1500 Norge har lovet å ta imot har til nå blitt relokalisert, skriver EU/EØS-nytt.

I spørretimen onsdag sa statsminister Erna Solberg at det er en ekstremt vanskelig situasjon internt i EU når det gjelder gjenbosetting:

– Det har vi sett i den frivillige avtalen på 160.000 kvoteflyktninger og fordelingen som er gjort allerede. Norge har sagt at vi skal ta imot 1500 over to år – 750 hvert år, mens det er land i Europa som ikke har vært så villig til å ta imot, sa Solberg i Stortinget.

For Tysklands forbundskansler Angela Merkel er møtet særdeles viktig. Hun og hennes parti gikk på et smertelig nederlag i tre tyske delstatsvalg sist helg, mens det innvandringsskaptiske partiet Alternativ for Tyskland dundret inn i delstatsforsamlingene med mellom 12 og 24 prosent av stemmene. Likevel tviholder Merkel på sin politikk, som avhenger av at EU makter å samle seg om felles flyktninginnsats. 

– Dette er en skjebneuke for EU, uttalte Angela Merkel i den tyske Riksdagen tidligere i uken. – Migrasjonsspørsmålet er den største utfordringen vi har hatt på flere tiår, sa understreket hun.

Akkurat den oppfatningen var det få som sa seg uenig i.