Katolsk bedrageri

Oslo katolske bispedømme får en bot på én million kroner for å ha ført opp medlemmer som de ikke kunne dokumentere var medlemmer i kirken. Det blir tatt ut tiltale mot daglig leder Thuan Cong Phams for bedrageri mot staten. Saken mot biskop Bernt Eidsvig er henlagt utfra bevisets stilling.

• Les saken her: En million i bot til Oslo katolske bispedømme

Boten er ilagt fordi «ansatte ved OKB i perioden 2011–2014 har brukt telefonkatalogen for å finne frem til personer med” katolsk-klingende navn”. Deretter innhentet de fødselsnummeret til disse personene fra folkeregisteret og oppga de som medlemmer i årlige søknader om statsstøtte. På denne måten ble 56.500 mennesker ført opp som medlemmer i kirken. I ettertid har kirken kontaktet disse og fått de fleste til å registrere seg.

Den katolske kirke hevder de har hatt flere medlemmer på det aktuelle tidspunktet enn de har fått støtte for. De hevder at de burde hatt mer støtte enn de faktisk har fått.. Statsadvokaten anser at det er «bevist utover enhver rimelig tvil» at minst 5.000 personer har vært uriktig oppgitt som medlemmer av OKB. Gitt at staten betalt ut om lag 400 kroner per medlem, har dette påført staten et tap på minst to millioner kroner.

Fylkesmannen

Fylkesmannen har vedtatt at kirken må tilbakebetale 40,5 millioner kroner. Oslo Katolske Bispedømme mener de har rett på den støtten de har mottatt og har bragt saken inn for retten. Saken starter 2.desember. Kirkesamfunnet kjører fram tungt skyts mot staten. Klassekampen skriver i dag at de vil hevde at staten bryter menneskerettighetene ved at de forskjellsbehandler Den katolske kirke sammenliknet med andre trossamfunn.

Statsadvokaten hopper behendig bukk over det denne saken faktisk handler om slik katolikkene ser det. I følge loven som gir rett til støtte, er det kirkesamfunnet selv som avgjør kriterier for medlemskap. Den katolske kirke opererer ikke med nasjonale medlemskap. Er man katolikk, så er man katolikk med fulle rettigheter som kirkemedlem til å delta og bli betjent av den kirke en hører til der en oppholder seg. Det er først i ettertid staten har krevd dokumentasjon på innmelding for at en skal kunne motta støtte for et medlem. «En person blir først medlem av en forening eller liknende når vedkommende aktivt eller på annen måte uttrykkelig melder deg inn. Dette må også gjelde for religiøse foreninger og ideelle organisasjoner», skriver statsadvokaten.

Det må være grenser for hvor store forskjeller det skal være på den lutherskes Kong Salomo og den katolske Jørgen Hattemaker.

Oslo katolske bispedømme har innrettet seg etter dette i ettertid, men de godtar ikke at staten bruker sin forståelse av loven med tilbakevirkende kraft. Da det strømmet tusenvis av katolikker inn over landet, tok de i bruk telefonkatalogen for å få oversikt over hvem en ville melde inn og seinere kontakte.

Uavhengighet

Når påtalemyndighetene ikke legger seg på samme linje som Fylkesmannen og Kulturdepartementet, skyldes det at de er i tvil om holdbarheten i argumentasjonen fra statens side. Vi har endt opp i en situasjon der påtalemakten mener det har skjedd et bedrageri som beløper seg til to millioner kroner, mens Fylkesmannen hevder bedrageriet utgjør 40,5 millioner. Det er greit nok. Myndighetens høyre hånd skal ikke vite hva den venstre gjør. Påtalemakten skal være uavhengig.

Det er langt fra sikkert at statsadvokaten vinner fram med sitt syn i retten. Tiltalen om bedrageri basere seg på at kirken har mottatt støtte en ikke har krav på. Dersom det viser seg at kirken i ettertid utvilsom har dokumentert at de minst har det antallet medlemmer de har mottatt støtte for, henger bedrageri-anklagen i en tynn tråd.

Det Oslo Katolske Bispedømme neppe vil protestere på, er en bot for å ha brutt loven om personvern. En bot på en million kroner for bedrageri vil de ikke godta.

OKB kan ikke annet enn å gi full støtte til daglig leder Thuan Cong Phams som tiltales for bedrageri.   

Når statsadvokaten først fastholder at det har skjedd et bedrageri, er det påfallende at det ikke er tatt ut tiltale mot biskop Bernt Eidsvig. Han har kjent til alt som har skjedd og har godkjent den praksis de la opp til. Det er riktignok Phams som har undertegnet dokumentasjonen som er sendt til myndighetene og har ledet arbeider med først å bruke telefonkatalogen og deretter få bekreftet at de som var ført opp meldte seg inn. Forskjellen mellom Phams og Eidsvik er formell, ikke reell.

Yara-saken

Det er mulig å dra en parallell til korrupsjonssaken mot Yara. Her er konsernsjef Torleif Enger dømt i tingretten for å ha utvist passivitet og ikke hindret korrupsjon. Eidsvig har latt være å gripe inn i en praksis har kjente mer enn godt nok til. Grunnen er at han ikke har oppfattet dette som noe i nærhetene av bedrageri, men en utradisjonell måte å få dokumentert den økonomiske støtten de hadde krav på. Å bruke telefonkatalogen minnet til forveksling den måten Den norske kirke fikk etablert sitt medlemsregister på. For å spare penger konverterte staten like godt folkeregisteret og tusenvis som ikke var medlemmer i den Norske kirke, ble stående i medlemsregisteret. Det må være grenser for hvor store forskjeller det skal være på den lutherskes Kong Salomo og den katolske Jørgen Hattemaker.

For biskop Bernt Eidsvik er dette en lei sak. Han har beklaget praksisen de har fulgt, men avvist bestemt forsøkene på bedrageri. Han er selvsagt glad for at han slipper tiltale, men skulle Thuan Cong Phams bli dømt for bedrageri, bør Eidsvik i solidaritet med sin daglige leder trekke seg tilbake.