Juristforbundets leder Curt A. Lier.

Foto

NTB Scanpix

Juristene utfordrer legene om toppjobben i Akademikerne

Publisert: 19. april 2016 kl 10.20
Oppdatert: 19. april 2016 kl 10.24
Lier er i dag leder for Juristforbundet, men han har over 17 års erfaring fra organisasjonslivet og som leder i offentlig sektor. Han har vært øverste tillitsvalgte i Juristforbundet i snart seks år, først som leder og siden november 2012 som president. Før det var han blant annet leder for Akademikerne Stat i fire år og de siste årene medlem av Akademikernes hovedstyre. I det sivile liv har han sittet i flere lederstillinger i politiet. Han har også sjefskurset fra Forsvarets Høgskole.
 
Men i valgkampen er det erfaringen han ønsker å vise frem.
 
– Jeg er først og fremst en god kandidat fordi jeg kjenner systemet godt. Jeg kjenner landskapet og vet hva som skal til, sier Lier til Dagens Perspektiv.
 
Lier ønsker å bygge videre på plattformen til leder Knut Aarbakke som takker for seg. 
Saken fortsetter under annonsen
 
– Avtroppende leder, Knut Aarbakke, har gjort en kjempejobb, og Akademikerne har aldri vært mer relevant enn det organisasjonen er i dag, kommenterer Lier.
 
En av Aarbakkes største triumfer som leder var å langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som kom  i 2014. Det var han som tok til orde for behovet for en slik langstidsplan allerede i 2008. Aarbakke har også uttalt at ingen har vært et sterkere talerør for moderniseringen av offentlig sektor enn Akademikerne.
 
Lier tror hovedorganisasjonen kan bidra til å finne løsninger på større samfunnsutfordringer også i fremtiden.
 
Saken fortsetter under annonsen
– Vi står foran en vanskelig situasjon med økende arbeidsledighet og tiltakende migrasjon, og samtidig skal vi gjennomføre det grønne skiftet. I alle disse utfordringene er det Akademikernes medlemmer som sitter på viktig nøkkelkompetanse. Som leder kommer jeg til å trekke veksler på kompetansen i organisasjonen, sier han. 
 
– Akademikerne må samarbeide tett der vi har felles interesser, så kan medlemsforeningene ivareta den enkelte profesjon. Dette kan vi oppnå gjennom tettere dialog og utnyttelse av medlemsforeningenes omfattende kompetanse.
 
Curt A. Lier understreker at utdanning og kompetanse aldri har vært så viktig som nå. Akademisk kompetanse er grunnlaget for verdiskaping og en velfungerende offentlig sektor. Han peker også på at Akademikerne fortsatt må gå for den norske modellen og trepartssamarbeidet for å ivareta arbeidstakernes rettigheter, integrering og et helsebringende arbeidsliv.
 

Voksende maktfaktor

Hovedorganisasjonen Akademikerne har vokst seg til en betydelig maktfaktor de siste tiårene og organiserer i dag omkring 200 000 høyt utdannende. De største grupperingene er Ingeniørene i Tekna (om lag 70.000 medlemmer), Legene i Legeforeningen (33.000) økonomene i Econa (21.000), Juristforbundet (20.000) og Samfunnsviterne (11.000).
 
I motsetning til flere andre store fagforeninger, er Akademikerne i vekst, og med stadig flere som tar høyere utdanning, er det grunn til å forvente at den veksten fortsetter. Akademikerne skiller seg også fra andre hovedorganisasjoner i at det går inn for desentraliserte lønnsforhandlinger.
Saken fortsetter under annonsen
 

Venter på Tekna

Akademikernes nye leder blir valgt på rådsmøtet i oktober. Men det kan bli kampen om jobben. Også Legeforeningen har stilt med egen kandidat til ledervervet. 
 
Legeforeningens Kari Sollien sier hun ønsker å bygge et enda sterkere akademikerfelleskap gjennom mer involvering og tettere samarbeid i organisasjonen.

– Vi står overfor store endringer i næringsliv og arbeidsmarked. Akademikerne er helt sentrale fordi vi representerer nytenkning og kompetanse, sier Kari Sollien.

Sollien er spesialist i allmennmedisin, leder for Allmennlegeforeningen gjennom tre år og sentralstyremedlem i Legeforeningen i åtte år.
Saken fortsetter under annonsen
 
Presidenten i den desidert største medlemsorganisasjonen, Tekna, Lise Lysnes Randeberg, sier i en sms at Tekna kommer til å vurdere kandidatene som har blitt fremmet på sitt hovedstyremøte i slutten av måneden.
 
Det kan bli utslagsgivende for lederkandidatene. Rådet som velger lederen, består av alle medlemsorganisasjonene, men hver organisasjon har like mange stemmer som de har medlemmer. Det betyr at Randeberg sitter med godt over hver tredje stemme.
 
Econa har tidligere meldt at de ikke stiller med egen lederkandidat.