Italienske banker mot stupet

– Når vi går inn i den andre halvdelen av året, er det situasjonen i Italia og effekten den kan ha på resten av Europa som er den mest bekymringsverdige makropolitiske risikoen vi står overfor, sa Fedrerico Santi, sa analytiker i rådgivingsgruppen Eurasia Group til Market Watch i juli.

Europeisk økonomi er ikke friskmeldt. Nå uroer analytikerne og økonomer seg særlig mye for bankene i Italia.

Det står nemlig dårlig til med italienske banker. Den eldste og tredje største av dem, Banca Monte dei Paschi di Siena, står i fare for å gå konkurs. Banken gjorde det dårligst av 51 europeiske banker på en stresstest gjennomført av EU i sommer.

Veksten i eurosonens tredje største økonomi har stoppet opp. Om den daler dramatisk vil det ha konsekvenser for europeisk økonomi. Nå spør mange seg om bankraset i Italia kan føre til ny finanskrise i Europa.

Vannstyrt bank

Steinar Stjernø, professor emeritus i samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Italia-kjenner, forteller at verdens eldste bank har vært dårlig styrt i lang tid.

– Den har gjort dumme investeringer og plassert sine penger i usikre prosjekter som har gitt tap, sier han til Dagens Perspektiv.

I tillegg blir banken anklaget for å være for partistyrt av og ha for tette bånd til det regjerende partiet Partito Demokratico.

– Nå anklager opposisjonen regjeringspartiet for å være medskyldig i vannstyringen av banken, sier Stjernø.

Renzi mot EU

Italias bruttonasjonalprodukt (BNP) er fortsatt lavere enn før finanskrisen. Statsminister Matteo Renzi er under hardt press fra opposisjonen. Han ønsker nå å hjelpe bankene.

Problemet er at EUs regler ikke tillater såkalt bail-out, en hjelpepakke som består av offentlige midler.

I tillegg vil det være særdeles upopulært om Italia gjennomfører en bail-in hvor investorene belastes, fordi mange av husholdningene har satt sparepengene sine i bankobligasjoner.

– Mens EU mener at banker må gå konkurs om markedet tilsier det, er statsminister Renzi opptatt av å beskytte småsparerne. Det er en kamp som Renzi stadig fører med EU, sier Stjernø.

EU krever også at Italia ikke skal øke underskuddet på statsbudsjettet. Italias statsgjeld er langt over 2.000 milliarder euro.

- Ikke Hellas

Professoren, som selv har hus i Italia og kjenner landet godt, beskriver stemningen som oppgitt.

– Det eksisterte en svak optimisme frem til i år, men nå peker pilene ned igjen. Arbeidsløsheten er fortsatt høy, sier han.

Selv om noen har sammenlignet Italia med Hellas og spådd en lignende finansiell utvikling, er Stjernø opptatt av at Italia ikke er Hellas.

– Italia har en sterkere eksportsektor, og en bedre fungerende stat. Selv om det er mye skatteunndragelser og korrupsjon, er det langt mindre enn i Hellas.

Men han underslår ikke ringvirkningene av en eventuelt bankkollaps i Italia.

- Et tilbakeslag i den italienske banksektoren vil kunne spre seg til det europeiske markedet. Det kan også ramme norsk næring og norske produkter, sier Stjernø.

Kan lære av Norge

Dnb Markets peker i sin rapport Økonomiske utsikter på at bankene i banksektoren fødeland er fragmenterte, umoderne og overdimensjonerte. Makroøkonomene i Dnb viser til hvordan den norske bankkrisen for 25 år siden tvang frem restrukturering og effektivisering av sektoren. ”Det samme bør skje med Italias banker nå. Dersom dagens ”minikrise” gir et slikt resultat, vil Italia på sikt tjene.”

Stjernø er enig i at Italia kunne dratt nytte av å lære av Norge.

– Bankene er dyre. Man betaler store avgifter og det er ofte lange køer i bankfilialene. I tillegg er it-løsningene dårlige. Noen sa til meg en gang at det finnes like mange filialer i Italia som det finnes pizzasteder.