Intet er så rommelig som havet

Det begynner så smått å bli tid for å tørke støv av det gamle partimaskineriet igjen. Det er tross alt bare 1,25 år igjen til neste stortingsvalg.

I den anledning var det lederne i de to største partiene, statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre møttes til forsiktig dyst hos den liberale tankesmien Civita tirsdag.

Bare for å understreke at de begge var litt rustne, men ikke fullstendig igjenrustet, snakket de begge varmt om hvordan skolen er viktig, og at de ønsker å satse på skoleungdommen. Skolepolitikk blir aldri feil.

Men ansvarlige politikere må også vise til hvordan skolepolitikken skal betales. Og nytt for den kommende valgkampen er at vi nå skal leve av havet. 

I går lanserte regjeringen at de har planer om å lansere en havstrategi. I utgangspunktet gir det jo mening. Fisken bor i havet, oljen kom fra havet, vi har alltid vært flinke til å bygge havgående skip, og kanskje kan vi finne noe nytt der ute som vi kan dra opp på land og selge.

OECD tror havøkonomien kan doble seg innen 2030. Men selve strategien må vi altså vente til våren 2017 på. Det er litt nærmere valget.

Støre har ikke tenkt at regjeringen skal få ha havet for seg selv.

– Havrommet er enormt og uutforsket. Vi vet mer om månens overflate enn vi gjør om havbunnen, hevdet han hos Civita.

Også han har tro på at det kan ligge store verdier i å videreutvikle kunnskapen om havet som vi allerde sitter på.

I sin årlige innovasjonstale trekker Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth frem at havrommet burde være et satsingsområde for Norge.

Men tåler havet mer vekst nå?

Riktignok har vi blitt veldig flinke på å utvikle ny teknologi som gir oss stadig mer effektive måter å utnytte havressursene på. Men stadig mer forskning peker på at vi nærmer oss rekkevidden av hva havet kan tåle. 

For tiden er planen at havbruknæringen skal vokse kraftig fremover. Det snakkes om en seksdobling innen 2050. Skal det skje på en bærekraftig måte, må deler av veksten komme i form av såkalt økologisk oppdrett, som er mindre krevende for livet i sjøen rundt merdene. 

Skrekkeksempelet hvis man fortsetter veksten uten å ta hensyn til naturen rundt, er Chile, hvor lakselus har ødelagt fullstendig for den en gang så gryende næringen. Nå er det nesten ingen som driver med oppdrett av laks der lenger. 

Men bærekraftig fiske er i ferd med å få en renessanse. Bloomberg forteller om et teknologiselskap i San Fransisco, Shellcatch, som har alliert seg med 250 chilenske fiskere for å ta opp kampen mot overfisking og for å dekke den økende etterspørselen etter økologisk fisk man opplever i deler av USA.

Shellcatch har utviklet en metode for å merke hver fiskefangst med en QR-kode. De som skanner koden kan dermed få informasjon om hvor fisken kommer fra. Faktisk kan de også se en video av når fisken fanges. Ifølge Bloomberg er betalingsvilligheten 20 prosent høyere for slik merket fisk. Noe fiskerne selv mener vil bidra til å forhindre juksing med fiskekvotene, som har vært et til nå utstrakt problem. Shellcatch håper på sin side at de etter hvert skal utvikle en verdifull database som de kan selge til andre som ønsker å overvåke fisket.

Dette er innovasjon, og det kan bidra til en mer bærekraftig utnyttelse av havets mange ressurser. For selv om havet er stort, er det ikke sikkert det tåler den veksten som mange nå øyner. 

Intet er så rommelig som havet, skrev Kielland. Det kan vi jo håpe.