Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug presenterer integreringsmeldingen i dag.
NTB Scanpix
Integreringsmeldingen: Ingen raske løsninger fra Listhaug
Det finnes ingen enkel løsning på integrering, men Norge skal bli bedre, fastslo innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) da hun presenterte hovedpunktene i integreringsmeldingen onsdag.
– Integrering, det er hardt arbeid. Integrering er å lære seg et språk når man kommer fra en annen del av verden. Det er å lære seg et arbeidsmarked som kanskje er veldig forskjellig fra det landet du kommer fra, fastslo Listhaug fra talerstolen på et seminar om regjeringens integreringspolitikk sammen med KS onsdag.
For integreringsstatsråden er det viktigste rett og slett at integreringen skal gå raskere.
– Aldri før skal vi bosette så mange som vi skal gjøre i år, fastslo hun og minnet om at det på få år har kommet 10.000 flere flyktninger til landet enn det som var vanlig tidligere.
For Listhaug handler integrering om tre stolper: Å starte arbeidet tidligere, å se enkeltmennesket, men også å stille krav.
– Vi må stille krav, men ikke for å være slemme med folk, presiserte statsråden.
– Det er viktig at vi ser framover og hjelper dem til å ta ut det beste av seg selv for å bli en del av et lokalsamfunn i Norge. Det handler om å lage en integreringspolitikk som både stiller krav og som gir belønning, sa hun.
Dette er det vi vet til nå:
Regjeringen vil blant annet opprette egne integreringsmottak for utvalgte, motiverte asylsøkere. De som ikke klarer kravene som stilles, mister plassen.
– Dersom de ikke følger programmet godt nok, er det bedre at plassen blir brukt av noen som er motivert, sier Listhaug, som vil tegne kontrakt med hver enkelt asylsøker.
Hun opplyser at det vil bli opprettet fire-fem mottak med om lag 500 plasser allerede i 2016. Her skal asylsøkerne settes tidligere i gang med norskopplæring og arbeidspraksis enn ved ordinære mottak.
Konkrete tiltak til integrering
- Kommunene får i 2017 videreført årets ekstraordinære støtte på 100.000 kroner per enslige mindreårige asylsøker.
- Et stimuleringstilskudd på 50.000 kroner for kommuner som tar imot flere flyktninger enn de blir anmodet om, videreføres neste år.
- Løfte om en pott på 97 millioner til kommunene for å få innvandrerkvinner og -ungdom ut i jobb.
- Kravet om at asylsøkere må ha gjennomført intervju hos UDI før de får jobbe, fjernes for personer med avklart identitet og med stor sannsynlighet for opphold.
- Nyankomne innvandrere som har bakgrunn som lærer eller sykepleier, skal få sjansen til å ta de delene av utdanningen de trenger for å få godkjenning i Norge.
- Arbeidspraksis skal utgjøre en større del av introduksjonsprogrammet for nye innvandrere, særlig innen pleie og omsorg.
- Alle asylsøkere skal gjennom et 50 timers kurs om norsk kultur, lover og regler.
- Egne dialoggrupper skal bidra til å redusere vold i og utenfor asylmottak.
- Flyktninger og asylsøkere må ha bodd i Norge i fem år før de får kontantstøtte.
- Styrket ordning for flyktninger som vil bo i kollektiv.
- Forslag om å la flyktninger lage skolelunsj.
- Regjeringen vil pålegge flyktninger å begynne i deltid på introduksjonsprogrammet mens de er i mammapermisjon.
- Regjeringen vil opprette egne integreringsmottak. Beboerne vil få en individuell kontrakt og forplikter seg til tidlig norskopplæring og arbeidstrening.
- Ekstremister skal enklere kunne miste sitt norske statsborgerskap. Det gjelder personer som skader norske vitale interesser eller som frivillig deltar i et annet lands militærstyrke.
Kilde: NTB
– Vi åpner for at kommunene kan holde tilbake deler av introduksjonsstøtten dersom innvandrerne ikke består norskprøven, og bonus for dem som får resultater, sier statsråden.
For innvandrere med kompetanse – sykepleiere og lærere nevnes spesielt – vil det opprettes et hurtigspor, for at de skal få kompletterende utdanning og enklere godkjenning av utdanning fra utlandet.
Regjeringen vil også utvide integreringsprogrammet Jobbsjansen, som til nå har vært rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner. Nå vil det også gis grunnskoleopplæring i 11. klasse til innvandrerungdom som trenger et bedre grunnlag for å fullføre videregående skole.
Det blir også stilt krav til at alle asylsøkere ved samtlige norske mottak blir pålagt et 50 timers kurs i norsk kultur og samfunnskunnskap.
Statsråden foreslår dessuten innstramming av kontantstøtten, ved at flyktninger og asylsøkere må ha bodd i Norge i fem år for å få støtte.
