Integrering: Store forskjeller mellom opprinnelsesland

Integrering av innvandrere i Norge går rimelig bra, melder SSB. Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det langt bedre enn foreldregenerasjonen. 

Viktig med utdanning

Et viktig mål på hvordan det går med integreringen er hvor mange innvandrere som tar høyere utdanning. Selv om førstegenerasjonen ikke tar  høyere utdanning i samme grad som etniske nordmenn, deltar barna ders i økende grad. 

På farmasi er snart over halvparten av studentene av innvandrerbakgrunn. Også på tannlegestudiet er andelen høy (over 20 prosent i 2013).

Men utbyttet av grunnutdanningen er dårligere for norskfødte med innvandrerforeldre enn for den øvrige befolkningen. Frafallet fra videregående skole er aller størst for innvandrergutter.

Krevende med arbeidsplasser

Sysselsettingen varierer mye med opprinnelsesland, og den er lavere blant innvandrerne enn ellers i befolkningen. Mens 71 prosent av menn i Norge mellom 15 og 74 år var sysselsatt ved slutten av 2014 og 66 prosent av kvinnene, var de respektive tallene for innvandrerne 68 og 58 prosent. Sysselsettingen er lavest blant innvandrere fra Somalia og Eritrea, men dette er grupper som ikke har hatt lang til til å integrere seg i samfunnet og arbeidsmarkedet, påpeker SSB.

Også når en ser på forskjeller i inntekt, er det store forskjeller fra land til land. Mens innvandrernes inntekt etter skatt per forbruksenhet lå 77 prosent under medianen i landet (på 350 000), hadde mange grupper fra Afrika og Asia kun 50 prosent av medianen. For somaliere utgjorde yrkesinntekten bare 42 prosent. Unge arbeidsinnvandrere fra for eksempel India gjør det derimot svært godt. De ligger 124 prosent over medianen.