RAPPORT: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (tv) får overlevert utvalgsrapporten om sykehusorganiseringen i Norge av professor Stener Kvinnsland etter fremleggelsen i plenumsalen torsdag.
NTB-scanpix.
– Ingen av alternativene er bedre enn det vi har
Regjeringen ønsker å kvitte seg med de regionale helseforetakene og med det dagens organisering av helsevesenet. Men Kvinnsland-utvalget, som har utredet forskjellige alternativer for regjeringen, anbefaler likevel å opprettholde det regionale nivået.
Det delte utvalget anbefaler å videreføre et regionalt beslutningsnivå i spesialisthelsetjenesten og å videreføre helseregionene slik de er i dag. Det er også flertall i utvalget for å legge om eiendomsforvaltningen, blant annet ved å innføre en ordning med kostnadsdekkende husleie.
Utvalget ble bedt om å vurdere tre alternativer til dagens organisering, som alle innebærer at de regionale helseforetakene avvikles.
Alternativene er:
- Færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet,
- Et nytt direktorat til erstatning for dagens regionale helseforetak
- Ett nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene.
Utvalget mener en modell med ett nasjonalt helseforetak er det beste alternativet av disse tre. Men samtidig har utvalget brukt mandatet til å også foreslå en fjerde modell. I denne skal sykehusene styres direkte av det regionale nivået slik at sykehusene ikke lenger sitter med egne styrer. Utvalget omtaler ordningen konsern-modellen.
– Dette er viktig. Vi snakker om styringssystemet for en av samfunnets supertankere, uttalte helseminister Bent Høie under overrekelsen av rapporten.
Han sender nå utredningen på høring slik at arbeidet kan bli en viktig premissleverandør for det politiske arbeidet med partiprogrammer på våren.
Helsevesenet har vært overstyrt og underledet i mange år
Ikke endre for å endre
Prosjektdirektør Lars Haukaas i Spekter satt i utvalget. Han var med i flertallet som mente at av de foreslåtte tre modellene, var ordningen med nytt nasjonalt helseforetak å foretrekke. Men han var også med på å vurdere utvalgets egen konsernmodell som overlegen denne igjen.
– Jeg mener at regionene må bestå i tråd med tanken om desentralisering i foretaksreformen. Men faktisk er ingen av alternativene bedre enn det vi allerede har, sier han.
Professor emeritus Jan Grundt ved HIOA har studert organseringen av helsevesenet i en årrekke. Han er glad for at flertallet av utvalget valgte å beholde den regionale organiseringen.
– Helsevesenet har vært overstyrt og underledet i mange år, om man fjerner noen styrer på et eller annet nivå, tror jeg det er et gode, sier han.
Samtidig er han spent på hva som skjer til våren når de politiske partiene skal komme frem til en ny helsepolitikk samtidig som regioninndelingen kan få ny aktualitet.
– Den store utfordringen er hva som skjer med regionsinndelingen og fylkene. Man kan jo tenke seg at det blir en Ap-ledet regjering neste høst. Og vi vet at både SV og Sp har tenkt høyt om å gå tilbake til en mer fylkesstyrt inndeling, sier han.
Eiendomsforvaltningen
11 av de 13 utvalgsmedlemmene som mener det bør videreføres en styringsmodell med et regionalt beslutningsnivå, anbefaler å etablere egne eiendomsenheter på regionalt nivå, og at det innføres en ordning med kostnadsdekkende husleie.
Disse medlemmene har spesielt lagt vekt på behovet for å sikre tilstrekkelig vedlikehold. Helseforetakene bruker langt mindre ressurser på vedlikehold enn det som er faglig anbefalt nivå. Samling av virksomheten regionalt vil også legge til rette for mer profesjonell eiendomsforvaltning.
Helsefaglig kompetanse i styrene
Et annet av forslagene fra utvalget er å heve standarden på styrene. Det foreslås blant annet å kreve helsefaglig kompetanse og samfunnsforståelse av styremedlemmene.
– Poenget er å få en bedre blanding i styrene. Det er ikke tvil om at det krever ganske avansert samfunnsforståelse for et styremedlem som skal sette seg inn i hvordan et sykehus fungerer, sier Haukaas i Spekter:
– Tenk bare på at vi har rundt 150 interesseorganisasjoner bare for pasientgrupper i Norge. Forstår man ikke logikken i systemet rundt helsevesenet er man ganske naken.
Men faktisk er ingen av alternativene bedre enn det vi allerede har
Regioninndeling
11 av 16 medlemmer i utvalget mener etter en samlet vurdering at regioninndelingen kan videreføres som i dag, selv om det er en utfordring at Helseregion Sør-Øst er så mye større enn de andre regionene.
Flertallet i utvalget har spesielt lagt vekt på at deling av regionen vil gjøre det vanskeligere å planlegge pasientbehandlingen, som følge av at mange pasienter vil bli behandlet i en annen region enn der de bor.
Dette er viktig. Vi snakker om styringssystemet for en av samfunnets supertankere
Dette ses i sammenheng med at et samlet utvalg går inn for at Oslo universitetssykehus uansett bør opprettholdes som regionsykehus for hele det området som i dag utgjør Helseregion Sør-Øst. Utvalget peker også på faren for at deling av regionen vil gripe inn i de omfattende investeringsplanene som er lagt. Dessuten er det grunn til å vente at kostnader og risiko ved omstillingen vil bli betydelig, ifølge utredningen.
Et mindretall ønsker å dele Helseregion Sør-Øst, og peker på at denne skiller seg ut i størrelse på en slik måte at den framstår for dominerende i forhold til de tre øvrige helseregionene. Fire medlemmer tilrår en tredeling av Helseregion Sør-Øst, der Oslo blir egen helseregion. Disse medlemmene mener dette alternativet best vil løse de utfordringene regionen har knyttet til fremtidig befolkningsvekst, koordinering, informasjonsflyt, utnyttelse av medisinsk teknisk utstyr og samhandling. Ett medlem tilrår at det vurderes å dele regionen i to.
