Hver eneste brønn der selskapene borer etter olje og gass i skifer krever enorme mengder vann og 100 ganger mer kjemikalier enn en konvensjonell brønn, sier kritikerne av skiferrevolusjonen i USA. Bildet viser deler av et anlegg utenfor Midland i Texas.
Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Importerer gass fra USA tross overflod på norsk sokkel
Billig amerikansk skifergass ankommer Norge – og Europa – for første gang onsdag. Petrokjemiselskapet INEOS skal få ukentlige leveranser til sitt anlegg på Rafnes i Bamble.
Til tross for at Norge har sokkelen full av gass, har selskapet valgt å kjøpe etangass fra USA, utvunnet fra skifer, til sin plastproduksjon.
INEOS har de siste årene har bygget egnede lagertanker for skifergassen flere steder i Europa, men har valgt Rafnes i Norge for den første leveransen.
Det første skipet som legger til kai på Rafnes er det største i sitt slag, lastet med 27.500 kubikkmeter etangass som skal brukes i produksjonen.
– Vi nærmer oss slutten av en enormt ambisiøst prosjekt som har tatt oss fem år, sier INEOS grunnlegger Jim Ratcliffe.
Den første forsendelsen med gass forlot Philadelphia i USA tidligere i mars.
Konkurranse
Før skifergassrevolusjonen i USA var det amerikanerne som importerte gass fra blant annet Europa, inkludert norsk LNG. Nå går det den andre veien, med billigere produksjon av olje og gass «over there». I tillegg til pris teller manglende infrastruktur, nærmere bestemt at det ikke er rør fra norske felt til anlegget på Grenland, sier administrerende direktør ved Ineos Bamble, Magnar Bakke, til nettstedet E24 :
– Hadde vi hatt gassrør, hadde vi neppe hatt noen import her nei, og det hadde heller ikke vært nødvendig å løpe verden rundt etter råstoff, sier Bakke.
Han påpeker at selv med rør ville norsk leveranse tapt på pris:
– Dette blir jo rent hypotetisk, men antakelig hadde det vært mye dyrere på bakgrunn av at Statoil hadde vært eneleverandør. Isolert sett kan en si at vi nå har en fordel med løsningen vi har i dag, sier Bakke.
Omdiskutert
Skifergass i seg selv er ikke mer forurensende enn annen naturgass, men produksjonsmetodene er omstridt og har vekket betydelig miljødebatt. Utvinningen krever mye vann og boring av mange brønner for å frigjøre gass – eller olje – fra skifersteinen. For ikke å ramme tilgang på drikkevann, bør anleggene ligge i områder langt unna befolkning. Avløpsvannet som blir presset tilbake til overflaten, er giftig og kan inneholde radioaktive materialer. Det argumenteres også mot produksjonen fordi den kan forurense grunnvannet.
