Hvordan gjøre norske byer smarte og bærekraftige?

Forrige uke ble det arrangert Oslo Urban Arena i hovedstaden. Arkitekter, professorer, byskapere, agronomer og teknologer fra alle verdens hjørner var samlet for en global idemyldring om innovative byløsninger.

– Vi er inne i en tidsalder der nasjoner ikke lenger spiller en stor rolle. Dette er en epoke for byer, sa grunnlegger av Tel Aviv Global, Hila Oren under konferansen.

Hun kom fra Israel for å forklare hvordan business-senteret Tel Aviv har utviklet seg til å bli en global merkevare det siste tiåret.

Hennes råd til byutviklerne i Oslo var:

• Skal en gjøre suksess med merkevarebygging av byer, må en bryte ned barrierene, høre på innbyggerne og ta det budsjettet du har og gjøre det du kan.
• Finne DNA-et til byen.
• Gjøre tilgang på wifi og vann tilgjengelig for alle innbyggerne.
• Byen må gjenspeile historien og innbyggerne.
• Samarbeid mellom politikere og bedrifter.

– Utsiden av bygninger er innsiden av byen

Østeriske Maria Vassilakou er leder av partigruppen De Grønne og komme med råd om hvordan en skaper en by som folk har lyst å leve i.

Hun mente at en klar visjon, strategier og et lederskap er hva som skal til for å møte fremtidens urbane bybilde.

– Utsiden av bygninger er innsiden av byen, påpeker hun.

Hennes tips var å skape en by som alle hadde råd til å bo i og omgjøre bilveier til gågater.

Direktør for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, forklarer at de smarte valgene ikke nødvendigvis er de letteste alternativene for å skape smarte byer.

– Det mest kritiske elementet til omstilling er ikke økonomi, men planleggingen og å vinne støtte til omstillingen. Vi ønsker å bruke digital teknologi som et viktig vendepunkt, sier direktøren.

Hun mente at myndighetene må investere i offentlig transport og byrommet for at byer skal være trygge og bærekraftige.

Jobbe tett med forskningsmiljøene

Den tidligere spesialassistenten for president Barack Obama, Susan Crawford snakket om hvordan universiteter kan være en stor bidragsyter og plattform for lokalsamfunn for å få en bedre forståelse rundt den nye teknologien.

– På Harvard gir vi råd og anbefalinger til lokale myndigheter. Vi oppfordrer også studentene våre til å gå inn i lokalpolitikken for å dele kunnskapen sin, sier hun.

Myndighetene burde også bruke teknologi til å bli mer synlige og data-informasjon til å oppfordre innbyggerne til å bli delaktige, mener Crawford.

– Byer er for mennesker, ikke for data-mengder. Store selskaper vil gjerne prøve å løse alle problemer, men det viktigste er at vi har en forståelse for de menneskelige behovene. Her må myndighetene komme på banen, sier hun.

Advarer mot store, rike, utenlandske investorer

Saskia Sassen, sosiologiprofessor ved Columbia University fortalte om utenlandske, store selskaper som kjøper opp bygninger i urbane områder, men lar det stå tomt. Det skremmende resultatet kan bli forlatte spøkelsebyer der ingen har råd til å leve.

– En god investering for dem, men resultatet kan bli forlatte spøkelsesbyer der vanlige mennesker ikke har råd til å leve, sa hun.

Konsekvensen av denne utviklingen er at prisene på bygninger og boliger stiger i rekordfart i urbane områder.

Ekspert på ungdom og global direktør for YouthfulCities, Sonja Miokovic, forklarte at høye boligpriser er et globalt problem som rammer de unge hardest.

Hun pekte på områder der byer kan bli flinkere til å tilpasses de unge:

• Miljø, sysselsetting og gunstige priser er de tre områdene som scoret lavest og som har størst forbedringspotensial.
• Halvparten av de under 30 år er avhengig av offentlig transport for å komma seg rundt i byer. Her burde det satses.
• Trygghet, helse, reise, miljøet og at byen er prisgunstig er de viktigeste prioriteringene for unge menneske.
• To av tre unge mener at byen de bor i ikke har et ungdommelig preg over seg.

Produsere mat i byene

Bærefratstrateg i det svenske selskapet Plantagon, Sepehr Mousavi, mener en må møte fremtidenes matbehov i byene ved å bygge urbane drivhus i høyden slik at de blir selvforsynte.

Det svenske selskapet Plantagon åpnet sitt første urbane drivhus i Linköping i 2013.

– Målet er å produsere mer mat ved å bruke mindre plass, levere ferske grønnsaker til en billig penge og få på plass en ny, lønnsom forretningsmodell som også skaper noe bra og bærekraftig, sier Mousavi.

I Oslo drives den urbane gårdsdriften Losæter i Bjørvika. Dette er et eksperiment drevet av HAV Eiendom og Oslo S Utvikling for å integrere jordbruk i hjertet av byen.

Her dyrkes det blant annet korn og grønnsaker. I tillegg er det frittgående høns på den urbane gården.