Økokrims fremtid er usikker.

Foto
Lise Åserud / NTB Scanpix

Hva skal skje med Økokrim?

Publisert: 20. oktober 2016 kl 09.35
Oppdatert: 20. oktober 2016 kl 09.37

– Ting blir ikke værende som de er i dag. Det er helt sikkert.

Jan Arild Ellingsen, medlem av Justiskomiteen på Stortinget for FrP, sikter til organiseringen av Økokrim, politiets enhet for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Tirsdag skrev Dagens Perspektiv at Økokrim må betale mer i erstatninger i år, enn den har måttet ut med de ni siste årene til sammen. Fra 2007 til 2015 betalte Økokrim til sammen 31 millioner kroner i erstatninger i forbindelse med saksomkostninger. Med utbetalingene i Transocean-saken, må Økokrim i 2016 ut med hele 43 millioner kroner.

To scenarioer

Særorganutvalget skal se på organiseringen mellom politidistriktene og særorganene, deriblant Økokrim. Utvalget kan anbefale en omorganisering av Økokrim. To scenarioer kan være aktuelle for en ny struktur:

  1. Økokrim splittes opp og spres utover i de 12 politidistriktene.
  2. Økokrim og Krips slås sammen.

Økokrim kan også fortsette som før, men Økokrim selv mener de mangler ressurser.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi skulle gjerne etterforsket flere saker. For å gjøre det, trenger Økokrim mer ressurser, sa assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe Øren til Dagens Perspektiv.

Tall hentet inn av NRK viser at 73 prosent av saker som ble meldt inn til Økokrim i perioden 2010 til 2015, ble avvist. I 2015 tok Økokrim bare én av fem saker.

– Spre utover

– Når vi nå skrur sammen politi-Norge på en ny måte, kan vi ikke la særorganene stå igjen på sidelinja, sier Jan Arild Ellingsen i FrP.

Han mener politireformen har brakt med seg behov for mer kompetanse og kapasitet i færre, men større politidistrikter.

– Distriktene skal være i stand til å håndtere utfordringen i distriktene og ha nok handlekraft til å etterforske og påtale økonomisk kriminalitet der, sier Ellingsen til Dagens Perspektiv.

Han mener Økokrim var gode støttespillere til de mange distriktene før, men at det nå er naturlig at organet spres utover i distriktene. Men han avventer Særorganutvalgets anbefalinger før han kan si noe sikkert om Økokrims fremtid.

Saken fortsetter under annonsen

– Økokrim skremt

Professor ved Handelshøyskolen BI Petter Gottschalk mener Transocean-tapet har vært så tøft for Økokrim at spesialorganet nå kvier seg for å ta nye store, kontroversielle saker.

Denne bekymringen deler også stortingspolitikere. Senterpartiets Jenny Klinge, medlem av Justiskomiteen, mener det er godt mulig at Økokrim har blitt skremt av tapet og den store erstatningssummen.

– Det er snakk om en ekstraordinær stor sum. Men vi kan ikke ha noe av at Økokrim kvier seg for å ta slike saker. Vi må ha et modig og frampå Økokrim, sier hun.

Klinge tror tapet kan ha skadet Økokrims omdømme, og mener politiorganet trenger mer midler retta inn arbeidet med arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.

I fjor foreslo Senterpartiet å bevilge 115 millioner kroner til «økt satsning på arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet». Senterpartiet har ikke lagt frem sitt alternative statsbudsjett for 2017.