Høyres skole opp til eksamen
– Går resultatene feil vei, er jeg forberedt på at opposisjonen vil komme med klare og kraftige angrep på meg og regjeringens skolepolitikk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.
I tre år har han og Høyre hatt full kontroll over Kunnskapsdepartementet og norsk skolepolitikk. Når resultatene fra de årlige nasjonale prøvene og de to store internasjonale kartleggingene PISA og TIMSS i år tilfeldigvis legges fram omtrent samtidig, er Isaksen forberedt på at de vil bli oppfattet like mye som en dom over regjeringens skolepolitikk som over norsk skole.
– Jeg mener at uansett om det går riktig eller feil vei, så kan verken æren eller skylden legges på én regjering alene. Tidens kvern maler sakte når det gjelder utvikling av norsk skole. Det er de lange utviklingslinjene som vi nå vil se, mener Isaksen.
Test etter test
Først ute er testene TIMSS og TIMSS Advance tirsdag denne uken. 57 land deltar i den internasjonale undersøkelsen, som gjennomføres hvert fjerde år og måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4., 5., 8., 9. trinn og 3. året på videregående, i tillegg til en rekke andre tema.
Deretter følger den omstridte PISA-kartleggingen 6. desember, som måler grunnleggende ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag blant 15-åringene i 72 land. I år har testen et særlig fokus på naturfag.
Innimellom dette kommer resultatene fra nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, regning og engelsk 1. desember. Nasjonale prøver for 8. og 9. trinn er allerede lagt fram, og viste ingen endring i det nasjonale snittet sammenlignet med i fjor.
Motstand
Tidligere i høst tok både Senterpartiet, SV og Utdanningsforbundet til orde for å melde Norge ut av PISA-kartleggingen, fordi de mener den har ført til en ensretting av skolen og et testhysteri.
Isaksen mener fortsatt norsk deltakelse i PISA er særdeles viktig, uansett utfall for han og Skole-Norge den neste måneden.
– Det hjelper ikke å dekke til resultatene. Målet er ikke å vinne OL i skole, men å få fram viktig informasjon. Det var gjennom PISA-undersøkelsene på begynnelsen av 2000-tallet at vi fikk slått hull på den myten vi hadde i Norge om at vi hadde verdens beste skole, sier Isaksen.
– Forrige PISA-kartlegging viste også tydelig at vi har et realfagsproblem i Norge, og testene har også avdekket andre forhold, som at det tidligere var mer bråk og uro i norske klasserom enn i mange andre land sier han.
Isaksen understreker at de ulike kartleggingene ikke forteller hele sannheten om norsk skole.
– Disse testene viser verken fasiten for norsk skole eller er de eneste viktige i skolen, slik kritikerne hevder at de har blitt, sier Isaksen.