Høyre-politikere mot Statoil-utbytte

Gode, solide selskaper kjennetegnes av at de har en stabil utbyttepolitikk. Det skal ikke være slik at aksjonærene over tid må følge med på selskapets resultater for å kunne vite hva utbyttet blir. Noen år kan det gå bra, andre år faller resultatene betydelig– utbyttet er omtrent det samme. Det er kun dersom styret ser at selskapet over tid ikke er i stand til å levere det resultat eierne forventer, det er grunn for å endre den såkalte utbyttepolitikken.

Resultatene i Statoil har gått fra å være svinaktig gode til temmelig elendige, blant annet som følge av den synkende oljeprisen. Selskapet vil redusere antallet ansatte med 5000. Før jul fikk alle tilbud om en raus sluttpakke. Statoil tapte 30 milliarder kroner de tre første kvartalene i fjor. Likevel sier konsernsjef Eldar Sætre at han akter å frede utbyttet. Det betyr at han også i år vil betale ut 23 milliarder kroner til sine eiere. Det er penger han ikke har. Han må låne dem. Det er ikke så avgjørende. Statoil har milliarder i lån og selskapet er verd enda flere milliarder.

Representanter fra fagorganisasjonene har for lengst krevd at Statoil reduserer utbyttet. Politikere har hengt seg på. Det har ikke gjort nevneverdig inntrykk på ledelsen i Statoil. Nå rykker sentrale Høyre-politikere ut mot selskapets utbyttepolitikk.

Parlamentarisk nestleder Nikolai Astrup og partiets energipolitiske talskvinne Tina Bru, mener at styret i Statoil må revurdere utbyttepolitikken i selskapet, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi stiller spørsmål ved om utbyttet burde vært betydelig lavere og kanskje ned mot null i en tid der selskapet taper så mye penger. Det er umusikalsk at aksjonærene ikke tar sin forholdsmessige del av byrden i dårlige tider gjennom å godta et lavere utbytte. Eierne har hatt fantastiske år der oljeprisen gikk fra 30 dollar til over 100 dollar. Nå må de ansatte ta støyten. Det er litt av det samme vi så under finanskrisen der det fremsto som viktigere å skåne aksjonærene i mange tilfeller, mens krisen rammet vanlige mennesker, sier Nikolai Astrup.

Partiets energipolitisk talskvinne, Tina Bru, minner om at det er styret og generalforsamlingen i Statoil som fastsetter utbyttepolitikken. Regjeringen har riktignok budsjettert med 156,4 milliarder i utbytte i år. Det taler for at det blir som Sætre legger opp til. Men hvis den debatten de to nå trekker opp, skulle ende med at olje- og energiministeren gir beskjed om at utbyttet skal reduseres, vil det skje. Da vi i så fall begrunnelsen være viktig. Astrup og Bru snakker om musikalitet. Den slags ord slår ikke an i aksjemarkedet. I denne sammenheng hører ikke reduksjon i antallet ansatte og utbytte sammen. Det er riktig å redusere antall ansatte for å kunne betale ut et høyt utbytte. Slik er  børslogikken.

Det argumentet olje- og energiminister Tord Lien kan bruke, er at han ønsker redusert utbytte for at selskapet skal stå sterkere med tanke på investeringer. Den slags tenkning forstår børsfolket. Det er slett ikke uvanlig at det blir betalt ut mindre til aksjonærene dersom en bedrift skal gjøre omfattende investeringer. Da skjer det endatil at eierne blir bedt om å gå inn med mer kapital.

For Eldar Sætre handler nok dette om han skal kaste kortene og innrømme at gullalderen er over. En ting er at oljeprisen er lav og at dette påvirker lønnsomheten i Statoil. Men Statoil tror ikke oljeprisen blir liggende særlig lenge godt under 40 dollar fatet. De tror den skal over 60 dollar, kanskje høyere enn det også etter hvert. Derfor vil Statoil ha is i magen. Sætre tror fortsatt på gode tilder.

Et annet forhold er at politikerne er i ferd med å svikte oljebransjen. Viljen til å satse videre på olje og gass er ikke den samme som for få år siden. Oljebransjen har fått stempelet som solnedgangsnæring. Lønnsomheten vil gå ned. Det er like godt Statoil erkjenner det jo før jo heller og reduserer utbyttene, mener oljeskeptikerne.

Det er en noe spesiell situasjon Eldar Sætre har havnet i. Han må ikke bare kjempe mot kostnader og utstå plagene av lav oljepris. Han må også figthe med en eier som ser ut til å ikke ville ha de pengene de tilbys. Det ser i alle fall ut slik. Det er verd å merke seg at Siv Jensen ikke har gitt beskjed om at hun ikke vil ha de 15,4 utbyttemilliardene budsjettet for 2016 baserer seg på. Bru og Astrup utspill kan derfor tolkes som kledelig symbolpolitikk på nyåret.