Høyre advarer om skattesjokk fra Ap

– Over tid har Ap strødd om seg med så fete valgløfter at de ikke kan gjennomføres uten at arbeidsplasser og bedrifter vil få en skatteskjerpelse – et skattesjokk, sier Sanner til VG.

Kommunal- og moderniseringsministeren har sammen med Finansdepartementet regnet ut at ti valgløfter fra Ap vil koste opptil 24,2 milliarder kroner.

– Nå må Støre komme ut av tåkeheimen. Ap har gitt så store løfter at det vil gi store skatteskjerpelser som vil ramme bedrifter som nå opplever usikre tider, sier Sanner, som advarer om at vi går inn i en periode som krever tøffere prioriteringer.

Aps medlem i Stortingets finanskomité, Truls Wickholm, sier Sanners utregninger er feil.

– Sanners regneferdigheter står i stil med hans evne til å gjennomføre kommunereformen, altså til stryk. At Ap har større ambisjoner for fellesskapet enn Høyre og Frp er ingen hemmelighet, men i motsetning til dem så dekker vi inn utgiftsforslagene våre krone for krone med forslag til inndekkinger, sier han.

Regjeringen vil foreslå «finansskatt»

Finansavisen har fått opplyst at statsbudsjettet for 2017, som legges fram torsdag, vil innebære et forslag som heter «finansskatt».

Tanken bak forslaget skal være å fylle hullet på 3,5 milliarder kroner som regjeringen i fjor ville ta inn ved å innføre moms på finansielle tjenester.

Svaret skal være en kombinasjon av arbeidsgiveravgift og en egen sats i selskapsskatten for finanssektoren. I Scheel-utvalgets forslag om å senke selskapsskatten ble det foreslått merverdiavgift på finansielle tjenester, men dette viste seg vanskelig å gjennomføre.

Flere uavhengige kilder sier til avisen at Finansdepartementet torsdag legger fram en «dansk modell» hvor selskapskatten og arbeidsgiveravgiften øker. Avisen mener sistnevnte kan føre til avvikling av filialer og nedbemanning, i tillegg til økt outsourcing.

Det er ventet at flere vil motsette seg forslaget, spesielt fordi de mener finansnæringen er «feil» beskattet. Dette fordi det ikke er lagt avgift på tjenester forbrukerne og bedriftene kjøper fra bankene.

Og når finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift, vil det i prinsippet gi overforbruk av finansielle tjenester blant forbrukerne og underforbruk blant bedriftene, hevdes det.