Høyere overlevelse i helsevesenet kostet 45 milliarder kroner

Mens helseutgiftene økte med 45 milliarder kroner mellom 2011 og 2014, ble sannsynligheten for å overleve et sykehusinnleggelse kun marginalt bedre.

Joakim Birkeli Jacobsen

Publisert: 3. februar 2016 kl 09.55

Oppdatert: 3. februar 2016 kl 09.55

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har offentliggjort kvalitetstall for landets sykehus. Mens det er store variasjoner mellom sykehusene innen forskjellige diagnoser og inngrep, viser tallene også at kvaliteten, målt med total sannynlighet for å overlevese etter å ha blitt innlagt på sykehus, er oppadgående fra 2010. Både samlet overlevelse og overlevelsen ved hjerteinfarkt og hjerneslag har blitt høyere ved landets sykehus i denne fireårsperioden.

Med andre ord er flere liv forlenget. Men et stort spørsmål er om kvalitetsfremgangen er nok til å rettferdiggjøre veksten i helseutgiftene.

Fra 2011 til 2014 har SSB tall som viser at vi brukte 45 milliarder kroner mer på helse i denne perioden. Dette tallet er i løpende kroner, slik at det tar opp i seg vekst i lønnskostnader og medisiner og andre ting som sykehusene bruker penger på. Store investeringer, som nybygg, er holdt utenfor. Holder man prisene fast i denne perioden, var veksten på 12 milliarder kroner.

Innen helseøkonomien er det mulig å sette en verdi på såkalte kvalitetsjusterte leveår. Det vil si at dersom et medisinsk inngrep lykkes i å gi en pasient flere forventede leveår, kan man sette denne gevinsten opp mot inngrepets kostnad. Det er slike vurderinger, i tillegg til flere etiske og moralske vurderinger, som ligger til grunn når helsevesenet skal prioritere.

Saken fortsetter under annonsen

Er det verdt å innføre et legemiddel som gir kreftpasienter noen ekstra leveår med kanskje middels god livskvalitet? Svaret beror på hvilken pris vi setter på et leveår. Og Norge har ikke bestemt seg for en slik fast pris. Men tidligere vurderinger vi har gjort, viser at den ligger et sted 300 000 og 800 000 kroner per leveår med god livskvalitet.

Dermed kan man, om man ønsker det, regne på om kvalitetsveksten omgjort til sparte leveår, faktisk er høyere enn kostnadsveksten. Men så langt har man ikke ønsket å gå til nå.

– Det er et interessant perspektiv, men vi har ikke gjort en slik beregning. Mange av pasientene er gamle (medianalderen er 70 år), slik at økt overlevelse slår ikke så sterkt ut på gjenværende leveår som man kanskje kunne tenke seg. Vi har heller ikke data for livskvalitet, så som funksjonsevne, avhengighet, smerter osv. som trengs i et slikt regnestykke, skriver avdelingsdirektør i Kunnskapssenteret i en epost.

Saken fortsetter under annonsen

Det er heller ikke hensikten med kvalitetsindikatorene. De er ment som en varsellampe som sier i fra hvor sykehusene må forbedre seg.

– Vi kan peke på ting og oppfordre de berørte parter til å ta dette videre. Det er nok det enkelte sykehus som best vet hvor skoen trykker, sier Helgeland til NTB.

Kongsvinger dårligst

– Tallene for Sykehuset Innlandet Kongsvinger er vi ikke fornøyde med, men vi ser at sykehuset de siste årene har hatt en svak bedring og har tro på det kvalitetsforbedrende arbeidet vi gjør, sier fagdirektør Toril Kolås til NTB.

Hun må bare konstatere at Folkehelseinstituttets statistikk for perioden 2010-2014 viser at sykehuset har en 30-dagers risikojustert relativ dødelighet som er 38,8 prosent høyere enn gjennomsnittet for de øvrige sykehusene i landet.

Også Sykehuset Østfold får et svakt resultat når det gjelder totaloverlevelse, med en dødelighet som ligger 28,4 prosent over snittet.

Store variasjoner

Tirsdag ble også rapportene for de enkelte sykehusene offentliggjort. Totalt omfatter statistikken 46 offentlige og 3 private sykehus.

Kunnskapssenteret fastslår at det er store variasjoner i overlevelse mellom sykehusene, både ved førstegangs hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og totaloverlevelse.

Kolås sier sykehuset i Kongsvinger jobber kontinuerlig med å forbedre pasientforløpene på bakgrunn av kvalitetsmålinger eller direkte tilbakemeldinger fra pasientene.

Hun sier riktignok at det kan ta noe tid før man vil se hvordan allerede iverksatte tiltak vil påvirke statistikken.

– Sykehuset Innlandet har for øvrig tatt i bruk en metode med å gå gjennom de 50 siste dødsfallene på et sykehus. Det har gitt kunnskap som nå brukes til forbedringstiltak ved alle sykehusene, sier Kolås.

Bærum best

Av de offentlige sykehusene kommer Bærum sykehus best ut. Her ligger dødeligheten på 79,4 sammenlignet med gjennomsnittet på 100.

Best resultat får det private sykehuset Haraldsplass Diakonale sykehus med 73,9. Haraldsplass har imidlertid en litt annen pasientsammensetning enn andre sykehus.

Saken fortsetter under annonsen

helse