Holdningen til norsk økonomi snur

Norske forbrukeres tillit til egen økonomi fortsetter å stige. For første gang siden andre kvartal i 2015 er det flere optimister enn pessimister i befolkningen, ifølge Forventningsbarometeret til Finans Norges for 4. kvartal.

Det er tredje kvartal på rad at barometerets hovedindikator har forbedret seg.

– Det er en sterk indikasjon på at de spurte opplever at bunnen er nådd, og at summen av iverksatte tiltak har positive effekter, sier administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer.

Barometeret utarbeides hvert kvartal gjennom et samarbeid mellom hovedorganisasjonen for finansnæringen og Kantar TNS, og måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Selve barometeret består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Omtrent 1000 personer er intervjuet over telefon.

(Saken fortsetter under figuren)

Fortsatt usikkerhet

Det er imidlertid forventningene til egen økonomi som er på bedringens vei, og den økende positiviteten kommer i overveldende grad fra denne indikatoren. Forventningene til landets økonomi som en helhet er fortsatt lav.

Denne «frikoblingen» mellom hva som forventes av egen økonomi og landets økonomi har ifølge Finans Norge vært en trend siden tidlig 2011. Kreutzer forklarer tendensen med oppfatningen om at landet i stor grad er avhengig av oljeprisen, og den usikre utviklingen der.

– At tilliten til egen økonomi fortsatt øker, kan i stor grad tilskrives at de fleste er i jobb, og at vi siden starten av 2006 har vist en sterk vilje til å spare. Mange husholdninger har med andre ord gode buffere som har gitt dem trygghet. Vi skal heller ikke se bort fra at en del opplever at økt verdi på egen bolig forsterker oppfatningen om egen økonomi. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at boligprisene kan bevege seg både opp og ned, sier han.

Splittet land

Målingen bekrefter en geografisk todeling av befolkningens tillit og forventninger til norsk økonomi. 

Barometeret deler Norge i fire regioner: Oslo, Akershus, resten av Østlandet og Trøndelag/Nord-Norge har en høyere andel av optimistiske svar. 

På Sør- og Vestlandet forventer flertallet fortsatt dårligere tider. Tross positiv utvikling i resten av landet har holdningen til norsk og egen økonomi her beveget seg i negativ retning det siste kvartalet. 

«Dette kan ha sammenheng med økningen i arbeidsledigheten. Tall fra NAV ved utgangen av oktober viser at det særlig er i fylkene Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal det har vært vekst i arbeidsledigheten,» heter det i en melding fra Finans Norge.

I undersøkelsen er menn mest optimistiske, men differansen mellom kvinner og menn på 2,7 poeng er mindre enn normalt. I barometeret for fjerde kvartal steg optimismen hos kvinner, men avtok for menn. Det er også ulike utviklingstrekk etter alder: det var en tydelig negativ utviklingen i gruppen mellom 30 og 59 år, mens nordmenn under 30 år og de over 60 år ble mer optimistiske. 

– Forbrukertilliten ligger fortsatt godt under sitt langsiktige gjennomsnitt, og bedringen de siste kvartalene kan i liten grad spores i utviklingen i varekonsumet. Oppgangen i fjerde kvartal er derfor neppe noe som får Norges Bank til å tro på høyere forbruksvekst fremover, skriver seniorøkonom i DNB Markets, Kyrra Aamdal, i sin morgenrapport tirsdag.

Internasjonal usikkerhet

Finans Norge opplyser om at tallene er hentet inn under avslutningen av den amerikanske presidentvalgkampen, og at det ikke kan utelukkes at det kan ha hatt en effekt på svarene.

– Folk har vært usikre på hvilke konsekvenser valget i USA kan ha for norsk økonomi, avslutter Kreutzer.