Grønt mot ytre høyre - hvem vinner det første slaget?

Det store politiske slaget mellom arbeidsfolk og kapitalister får ikke lenger folk ut i gatene. Fremtidens politiske konflikt i Europa vil stå mellom grønne partier og partiene ytterst på høyresiden. Det spådde Per Gahrton, forfatter av boken "Green Parties - Green Futures", i fjor høst da vi skrev om fremveksten av grønne partier og myriaden av til dels ganske avvikende politikk som de fører. 

Gahrton har bakgrunn fra det svenske Miljøpartiet som han satt i Riksdagen for frem til 2014. Han har en doktorgrad i sosiologi og tidligere har han sittet i EU-parlamentet for De Grønne. Han har også vært styreleder i den svenske tenketanken Cogito som setter søkelyset på miljøpolitikk. På syttitallet var han medlem av Venstres svenske søsterparti Folkpartiet, men brøt ut under den opprivende svenske debatten om kjernekraft.

Med Miljøpartiet de Grønnes store gjennomslag i kommunevalget, kunne det se ut til at også Norge skulle få et grønt parti å regne med. Det kan vi fortsatt få, men for tiden er ikke MDG så populære på meningsmålingene. 

Men Gahrtons spådom lever videre i beste velgående. 

I Østerrikes presidentvalg denne uken var det det ytterligående høyrepartiet Frihetspartiet i Østerrike FPÖ, med den karismatiske Glock-bærende paraglideren Norberg Hofer med sitt sterkt kritiske innvandringspolitikk, som fikk all oppmerksomheten. Hofer sikret 35 prosent oppslutning i første runde og ligger godt an. 

Men han har ikke vunnet ennå. 22 Mai skal han møte Alexander Van der Bellen, leder i De Grønne som kom på andre plass i presidentvalget. De to er på mange måter passende motstandere. Van der Bellen kaster seg ikke ut fra Østerriske alper med kun et seil på ryggen, han er en 72-år gammel økonomiprofessor og kjent for å gå stille i dørene.

Den tyske forfatteren Konstantin Richter peker på det faktum at de to representerer de to "nyvinningene" i europeisk politikk siden krigen, og at de nå for første gang skal møtes ansikt til ansikt, om du vil.

Østerrike er på mange måter riktig sted for en slik duell.  Landet var tidlig ute med innvandrings- og islamkritikk i form av avdøde Jörg Haider og hans FPÖ, som ble en politisk størrelse allerede på 70-tallet. De Grønne dukket opp på scenen på omtrent den samme tiden. Begge bygget seg opp på politiske saker som de etablerte partiene ikke brydde seg om.

De to partiene slåss ikke om de samme stemmene. Mens FPÖ er populære blant menn med lav inntekt i de mindre byene, står De Grønne sterk blant unge og velstående i Wien. FPÖs velgere hadde tidligere stemt sosialdemokratisk, De Grønnes hadde gått for noe liberalt i sentrum.

Så langt er det Hofer som har overtaket. Store deler av Østerrikes befolkning fortsetter å være svært skeptiske til innvandring. Forfatteren Richter tror De Grønne kan gjøre det spennende hvis de plukker opp noen lærdommer fra Tysklands Winfried Kretschmann, som ble grønn statsminister i den tyske delstaten Baden-Württemberg etter å ha tatt 30 prosent av stemmene. Det gjorde han ved å flytte partiet mer mot sentrum for å samle liberale og tradisjonelt konservative velgere som ikke lenger finner seg til rette på "den gamle høyresiden".