Her er de viktigste forslagene

Fredag la Idar Kreutzer og Connie Hedegaard frem rapporten om hvordan Norge skal bli konkurransedyktige med grønne tiltak.

Rapporten inneholder nok forslag til å gjøre så å si alle til lags. Men da blir det som kjent lite gjort. Vi har derfor spurt ekspertene på klima og miljø om hvilke av de grønne konkurranseforslagene som vil gi best effekt på sikt.

Grønne skatter

– Det viktigste er å få på plass grønne skatter fordi det er det virkemiddelet som vi vet faktisk virker, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Han mener regjeringen ikke lenger trenger å få dette forklart og bare kan innføre det først som sist. Men han medgir at det er vanskelig

– Grønne skatter er et politisk virkemiddel, og det er litt kjedelig å selge i mediene. Men nå har regjeringen fått det presentert i alle kanaler, både her og av den grønne skattekommisjonen, de har en gylden mulighet til å innføre det i årets statsbudsjett, sier han.

Foto

Truls Gulowsen, Greenpeace.

Under fremleggelsen av rapporten på fredag vektla Kreutzer og Hedegaard behovet for å gjøre noe med petroleumsbeskatningen som fremmer videre leting etter olje.  De poengeterte at det norske petroleumsregimet må endres for å sikre at fellesskapet ikke tar økende risiko i et marked der usikkerheten knyttet til etterspørsel vokser.

Men i selve rapporten står det mindre om dette. Det synes Gulowsen er litt rart.

– En endring av oljeskatteregimet vil gi store effekter, og dersom vi mener alvor med et grønt skifte, så må vi endre på særbehandlingen av oljesektoren. I dag er det for lett å hente profitt i den sektoren sammenlignet med alle andre, sier han.

Kristin Lomelde, leder for WWFs klima- og energiavdeling har også skatt på sin førsteplass. Også hun viser til den grønne skattekommisjonens konklusjoner. 

– Tilsammen bør disse to utvalgenes vurderinger veie så tunget at det bør vurderes å ta et første skritt i denne retningen allerede i statsbudsjettet for 2017. Endringer i dagens petroleumsskatteregime må først og fremst bety en utfasing av leterefusjonsordningen, slår hun fast.

Grønne innkjøp

Næringslivet er tatt med i arbeidet med rapporten. Det har i hvert fall bidratt til at NHO er svært fornøyd med innholdet.  Svært mange av vurderingene og forslagene er i tråd med næringslivets forventninger, melder organisasjonen på egne hjemmesider.

NHO trekker blant annet frem offentlige innkjøp.

– 500 milliarder kroner i etterspørselsstimulans brukes altfor dårlig i dag. Det er positivt at utvalget peker på å øke kompetansen, og i tillegg risikoavlastning for å fremme innovasjon og grønne innkjøp, sier Per Langeland, NHOs avdelingsdirektør for energi, klima og samferdsel.

Også direktør i Scatec Solar Terje Osmundsen mener offentlige innkjøp vil være en viktig brekkstang.

– Det offentlige kjøper inn for 460 milliarder hvert år. Dersom man lykkes med ambisjonene om å legge inn livsløpsanalyser og karboneffekt som kriterium for innkjøp, så vil dette kunne gi en gevinst, sier han.

Han får støtte fra Gulowsen i Greenpeace som er klart på at dette er en stor mulighet.

– Presisjonen av offentlig innkjøpsmakt er viktig. Regjeringen har laget nye regler på dette området, men fortsatt har lite skjedd. Det er for mye byråkrati rundt ordningen, og det er fortsatt for lett å legge laveste anbud til grunn, sier han.

Grønn transport

Forslagene innen transportsektoren får også tommelen opp fra flere i klimapanelet.

– Å ta i bruk dieselavgiften for å finansiere nullutslipp innen trungtranport og yrkestransport vil kunne få positive ringvirkninger også med tanke på utvikling en internasjonalt, sier Osmundsen i Scatec Solar

NHOs klimaekspert tror transportsektoren kan trenge et dytt i ryggen.

– Her må pisk og gulrot til. Det er bra at utvalget peker på et CO2-fond for næringslivets transporter – som samlet står for to tredjedeler av utslippene i transportsektoren. Vi trenger en el-bilsatsing for lastebiler, varetransport og ferger, sier Per Langeland i NHO.

Grønn finans

I Scatec og også i SN Power ønsker man å bygge ut mer fornybar kraft i utviklingsland, og det arbeidet kan nyte godt av en bedre finansieringsordning, mener Osmundsen.

– Utvalget peker på at virkemiddelapparatet må akselerere grønn innovasjon, og de nevner spesielt behovet for å videreutvikle ordningene under GIEK og Eksportkreditt. Dette kan gi store gevinster om man følger opp med en garantiordning for lånefinansiering av ren energi i sør, sier han.