Glem skattekuttene

Lavere oljeinntekter og en sterk økning i de offentlige utgiftene fører til at reelle skattelettelser ikke er mulig i årene framover. Lederen av Høyres programkomité, Torbjørn Røe Isaksen er i ferd med å komme til sannhets erkjennelse.

– Skattelette må også veies opp mot andre tiltak. Det er ikke slik at skattelette har forrang foran alle andre prioriteringer som skole, forskning, samferdsel og helse, sier Røe Isaksen til Klassekampen i dag. Han viser til at lavere oljepris og økte offentlige utgifter er et argument for mer moderate skattelettelser i kommende periode. Røe Isaksen sier at den viktigste jobben Høyre må være klar for i neste periode, er å holde de offentlige utgiftene nede.

Røe Isaksen er utvilsom på sporet når det gjelder å realitetsorientere sitt eget parti. Men regjeringen vil slite med en finansminister som ennå ikke har tatt inn over seg de økonomiske realiteter.

Det er over en uke siden regjeringen murte seg inne tre dager i Hurdal for å kaste seg over budsjettet for 2017. Her ble nok øksen tatt fatt og flere statsråder fikk beskjed om hva slags hjertesaker og satsinger de må kaste i glemselens hav. Et par dager før fortalte riktignok Siv Jensen Fremskrittspartiets landsstyre at den økonomiske situasjonen «roper på skattekutt». «Sjelden har vært en bedre grunn til å kutte skatter og avgifter i Norge», sa Jensen og minnet om hvor viktig det er å sikre kjøpekraften i norsk økonomi. Denne uttalelsen utløste den mest langvarige applausen, kunne NTB fortelle.

Å kreve lavere skatter og avgifter sitter i Frps ryggmarg. Og ingen holder taler til innvortes bruk bedre enn lederne i Frp. Men for en finansminister å snakke om at 2017 er et år spesielt velegnet for skattekutt, er som jevngodt med å servere et av Asbjørnsens og Moes eventyr.

Ute av vater

Siv Jensen er ute av vater. Hun har fått pøse på med oljemilliarder på en nivå sindige høyrefolk ikke trodde var mulig. Oljepengebruken var på rundt 36 milliarder i 2001. I snitt har økningen vært på om lag 10 milliarder hvert år, mens den var på 17 milliarder i 2015 og 24 milliarder i år. Før året er omme har vi hentet 193 milliarder ut av fondet. Sjefen for fondet, Yngve Slyngstad, sier aksjemarkedet ligger så pass lavt for tiden at vi må regne med at verdiene på fondet reduseres med 700 millioner i år. I tillegg kommer det regjeringen tar ut. Selv om fondet fortsatt er på 7000 milliarder kroner, er det en påminnelse om at det raskt kan tappes kraftig om oljeprisen holder seg lav og verdensøkonomien beveger seg i krabbegear.

Vil Frp og Høyre kutte skattene, må det kuttes i velferd og statlige oppgaver. Slik er det i andre land, slik blir det hos oss også når vi ikke lenger kan og bør bruke oljefondet som før for å finansiere vår egen forbruksfest

Hvis ikke de politiske ungdomsorganisasjonene gjør opprør mot at dagens voksne pøser på med oljemilliarder for å stimulere til økt forbruk og skattelette, svikter de de kommende generasjoner.

Lav oljepris, synkende oljeproduksjonen, stigende arbeidsledighet, økning i antall trygdede og eldre og en flyktningkrise so koster milliarder. Budsjettet for 2017 kommer til å bli så stramt at Frp og Venstre kommer til å gå fullstendig i vranglås hvis Jensen forsøker seg på såkalte «vekstfremmende skattelettelser» for folk flest.

Penger til familiene

Høyre og Frp gjentar som et mantra at offentlig sektor kan drives mer effektivt enn i dag. «Så lenge staten ikke er drevet på den mest kostnadseffektive måten, er det politikernes oppgave å tilbakeføre penger til familiene», sier Michael Tetzschner.

Et merkelig standpunkt. Høyre og Frp er jo i regjering. De kan effektivisere det de vil. Siv Jensen og diverse politikere fra Høyre og Frp har i årevis snakket om at de er lut lei det stadig voksende byråkrati i offentlig sektor. Om de fikk komme til makten, skulle det effektiviseres og reduseres over en lav sko. Det motsatte har skjedd. Det er nå 7988 flere byråkrater på lønningslisten og 1539 flere stillinger i departementer og direktorater enn da Sigbjørn Johnsen var finansminister. Og det er før det skal ansettes en lite hær av byråkrater for å bygge opp den nye jernbanen der NSB skal konkurrere med private aktører.

Siv Jensen har ikke fått med seg økonomene i sitt eget departement en gang på å hevde at en krone i skattelette gir en krone i økte inntekter på andre områder. «Vekstfremmende skatteøkninger» er en fiksjon, en ideologisk forankret ønsketekning. Skattelettelser er ikke forenelig med å beholde offentlig sektor på dagens nivå. Vil Frp og Høyre kutte skattene, må det kuttes i velferd og statlige oppgaver. Slik er det i andre land, slik blir det hos oss også når vi ikke lenger kan og bør bruke oljefondet som før for å finansiere vår egen forbruksfest. Torbjørn Røe Isaksen ser ut til å være i ferd med å ta dette inn over seg.

NHO og flere arbeidsgiverorganisasjon er blant dem som ivrer sterkest for å kutte skatten for bedriftene og formueskatten. De har i det minste innsett at skal man kutte et sted, bør det tas igjen på et annet område. De vil innføre skatt på de dyreste boligene. Er det noen økonomer er enige om, så er det å øke skatte på bolig. Heller ikke det vil Siv Jensen – ikke Høyre heller, virker det som. Siv Jensen er blitt blind av oljerikdom og sitter som støpt fast i en «både i pose og sekk»-tenkning som hørte en annen virkelighet til. Torbjørn Røe Isaksen har påtatt seg oppgaven å realitetsorientere hele Frp og store deler av sitte eget parti.