Gir ikke slipp på Frp

Bekreftede rykter om at Per-Willy Amundsen blir ny justisminister, har alt fått representanter fra Venstre og KrF til å protestere. Amundsen tilhører den innvandringskritiske fløyen i Frp. Det virker også som han er på Carl I. Hagens klimakritiske linje. En statsråd som, om mulig, vil ha en enda strengere asylpolitikk enn Sylvi Listhaug og som har særdeles lite sans for upopulære forslag for å få redusert klimautslippene, er det verste Venstre kan tenke seg. Per-Willy Amundsen står øverst på listen over hvem Venstre ikke vil ha som statsråd. Motstanden mot ham er nesten like sterk i KrF.

Etter høstens intense strev med å få sydd sammen et budsjett, henger samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i en tynn tråd. Når Erna Solberg skal gjøre endringer i regjeringen, skulle en tro at hun ville bruke anledningen til å styrke relasjonene til KrF og Venstre. Det en minst kunne vente var en provokasjon.

Deres problem

Slik tenker ikke Erna Solberg. Hvis Venstre og KrF vil la seg provosere av at Per- Willy Amundsen blir statsråd, er det deres problem. Det er regjeringens politikk som teller, ikke hva en statsråd har uttalt tidligere i en eller annen sammenheng. Per-Willy Amundsen har sagt mye merkelig tidligere. Det har Per Sandberg også. Det falt Venstre og KrF tungt for brystet at han fikk plass ved Kongens bord. Det var de som mente det ville gå fullstendig galt med landets finanser da Siv Jensen ble finansminister. Mange ristet oppgitt på hodet da Anders Anundsen ble lansert som ny justisminister. Noen lurte på om de var en spøk da Solveig Horne ble barne-, likestillings og inkluderingsminister. Sylvi Listhaug ble erklært bortimot ubrukelig da hun ble utnevnt til landbruksminister og seinere fikk ansvar for integrering og innvandring.

Til vanlig skal de ha regjeringshatten på, men det er lov på å ta partihatten på i ny og ne og snakke om Frps primære standpunkter som de ikke får flertall for på Stortinget

Er det noe som har gått bedre enn fryktet, er det Frpere i statsrådsstolene. Fortsatt kan Per Sandberg slenge med leppa og Sylvi Listhaug kan irritere en stein, men som statsråder klarer de seg utmerket. Når Erna Solberg en gang skal skrive sine memoarer, kan hun tillate seg å si at noe av det hun lykkes med var på å dressere noen vel overivrige statsråder fra Frp. Hun kan også gi seg selv æren for å ha innført «dobbeltsporet» som strategi for en regjering. Hun skulle nok ha ønsket å lede en regjering basert på prinsippet om at «her taler alle med en stemme». Istedenfor har hun delt ut to hatter til statsrådene fra Frp. Til vanlig skal de ha regjeringshatten på, men det er lov på å ta partihatten på i ny og ne og snakke om Frps primære standpunkter som de ikke får flertall for på Stortinget.

Erna Solberg er en pragmatiker og realpolitiker med stor evne til å finne kompromisser. Hun vet at om hun skal kunne fortsette som statsminister etter valget neste år, er det avgjørende at både Høyre og Frp gjør et godt valg. Frp gjør det bra hvis innvandringsspørsmålet blir sentralt i valgkampen. Med både Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og Per Sandberg på laget, vil det skje.

Med i båten

Erna Solberg er overbevist om at det er best å ha de politikerne Siv Jensen regner som sentrale med i båten. Derfor lar hun Per-Willy Amundsen ta plass på en av uriaspostene i regjeringen.   

Venstre har gått betydelig tilbake på meningsmålingene etter budsjettbråket i høst. Tilbakegangen for KrF er beskjeden. Partiene har også holdt landsstyremøter og klargjort sine strategier for valget neste år.  KrF og Venstre vil at Erna Solberg skal sparke Frp ut av regjeringen og ta dem inn istedenfor. «Glem det», er det Solberg sier til Venstre og KrF ved å invitere Amundsen inn i regjeringen.

Det blåser en høyre-populistisk vind over Europa. Frp er opptatt av på å dra nytte av denne vindretningen. Det kan ikke Erna Solberg forhindre. Hun mener likevel det er å foretrekke å ha Frp i regjering framfor å la dem ture fram på utsiden. En tilværelse i opposisjon der Høyre skal stå fram som et ansvarlig parti og Frp surfer på den populistiske høyrebølgen, er særdeles lite fristende. Derfor gjelder det å gi Frp det vil ha nå og styrke mulighetene for å vinne valget samtidig som Frp må bære det ansvaret som følger med å ha makt.

Det er logikk og sammenheng i det Erna Solberg foretar seg. Hun bryr seg ikke så mye om Venstre og KrF. Hun er ikke interessert i å danne regjering med dem og la Frp stå utenfor. Og hun har ingen tro på at Venstre og KrF skifter side og velger Jonas Gahr Støre framfor henne.