Gir flyktningene et bedre utgangspunkt

– Hit kommer mennesker med ulike utfordringer. Noen sliter med traumer, men stort sett alle besitter enorme ressurser og har et helt annet perspektiv på det å jobbe enn nordmenn flest. Vi ser mye godvilje på tvers av kulturer, forteller Hadziosmanovic.

For mange flyktninger er Torshov transittmottak første stopp i Norge. Mottaket er ment å være et kortvarig botilbud, men ifølge Hadziosmanovic må asylsøkerne ofte bli boende mye lenger grunnet behandlingskøer hos UDI. Å aktivisere beboerne blir dermed ekstra viktig, mener hun.

Tillitsskapende kompetansekartlegging

Hadziosmanovic understreker imidlertid at en vellykket aktivisering og kompetansekartlegging først kan skje når grunnleggende behov er dekket. Med tak over hodet og mat på bordet, føler beboerne en trygghet som igjen skaper tillit til de ansatte.

– Normalt sett er kompetansekartlegging noe som foregår i ordinære mottak, gjennom et stort og komplisert skjema, forteller mottakslederen og legger til:

– Hos oss har vi en uoffisiell kartlegging, som går ut på å prate og bli kjent med mennesker og inkludere dem i et fellesskap gjennom ulike aktiviteter, som turgåing og teaterbesøk. 

Ivaretar identiteten

Mottakslederen forteller at mange flyktninger bærer på en mistillit til statlige systemer, og beskriver tillitsoppbyggingen som helsefremmende og forebyggende mot utagering og usikkerhet.

– Mange har mistet sin rolle i samfunnet og er ekstra redde for å miste hele identiteten sin. Derfor er de ivrige på å vise hvem er de og hva de er gode for, sier hun.

De ansatte forsøker å finne oppgaver som passer den enkelte, men i begynnelsen kan språkbarrieren begrense mulighetene til for eksempel barnepass og rengjøring.

Enkle oppgaver kan likevel bli starten på noe større.

– Tsegai, en tidligere beboer, hjalp frivillig til med hygiene og vedlikehold. Han fikk opphold og deretter jobb som hygiene- og vedlikeholdsansvarlig her, og i dag jobber han som miljø- og infoarbeider, forteller Hadziosmanovic ivrig.

– En restauranteier fra Irak fikk bidra ved å lage frokost til hele mottaket, og endte opp med å lage festivalmat til over 2000 mennesker to år på rad. En ung fysiker fikk bli med et lokalt arkitektteam for å designe nye aktivitetsområder til mottaket, så det mangler ikke engasjement her. Jeg kunne sikkert fortalt 50 lignende historier, sier hun fornøyd.

En grobunn for forståelse

Hun forteller også at mottaket forsøker å etablere kontakt mellom beboerne og lokalsamfunnet rundt. Barnehagen vis-á-vis kommer gjerne på pizzabaking ved steinovnen beboerne har bygd utenfor, og en selvsnekret, mobil kjøkkenbenk gjør at man kan lage og servere mat til mennesker i sentrum.

– Denne interaksjonen er viktig for å skape forståelse av det norske samfunnet. I Norge har man en oppbygging hvor individualismen står sterkt helt fra barndommen av. Man trenger ikke dra langt utenfor Norge før familien er førsteprioritet og i stor grad utgjør en persons nettverk. I mitt hjemland imponerer jeg ingen med min CV alene, men nevner jeg bestefaren min vil folk som kjenner ham umiddelbart gå god for meg, sier Hadziosmanovic og legger til: 

– Å skulle stå sterk og alene blir ofte en enorm påkjenning for mange av flyktningene som kommer hit. Derfor må vi på mottaket være deres familienettverk og gå god for dem, slik at de kan skape bånd til andre utenfor. På den måten har de ny kompetanse og viktige referanser når de forlater mottaket, for uten dette stiller man veldig svakt i det norske arbeidsmarkedet.

Inkluderende åpenhet

Hadziosmanovic er selv tidligere flyktning fra Bosnia. Hun kom til Norge ti år gammel og vet godt hvordan det er å føle seg som en ”outsider”.

– Selv om vi hadde en lettere vei inn i samfunnet enn dagens flyktninger, og foreldrene mine raskt kom ut i jobb, følte jeg på en fremmedangst gjennom hele barndommen min. Jeg var en utlending – først og fremst flyktning, deretter menneske.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hun og familien visste lite om Norge da de kom hit i 1993, og Hadziosmanovic synes fortsatt ikke nordmenn er gode nok på å forklare våre tradisjoner og væremåter.

– Å håndhilse på ukjente kvinner er eksempelvis ikke en respektfull gest i land som Somalia, men menneskelige misforståelser er så lett å ordne opp i bare man forklarer hva det betyr i Norge, sier hun.

Gylne kombinasjoner

Mottakslederen mener det kan være en fordel med asylbakgrunn når man jobber i mottak, men påpeker at en miks av nordmenn og innvandrere er en gylden kombinasjon.

– Sammen tilrettelegger vi for deltakelse, og deltakelse skaper stolthet, verdighet og tilhørighet. Det gjør meg så glad å se asylsøkerne blomstre i et riktig miljø, hvor de kan være seg selv. Håpet mitt er at vi kan få til dette for enda flere i framtida.

Hun forteller at mottaksledelsen hele tiden forsøker å tenke ut nye måter å spisse aktiviseringen av beboerne på, med mer opplæring som vil bli nyttig ute i kommunene.

– Et mål for 2017 er å invitere flere aktører fra lokalsamfunnet hit til mottaket. Vi skal sørge for mer kursing og prosjekter som kan gi ytterligere kompetanse, med fokus på jobbsøking og riktig kartlegging av beboernes tidligere arbeidserfaringer, sier hun.