– Gevinst på opptil ett bistandsbudsjett

I slutten av februar fortalte næringsminister Monica Mæland at regjeringen ikke hadde tatt stilling til om Norge skulle søke om å bli ta del i det Transatlantiske partnerskapet for handel og investeringer, TTIP, forhandle om egen handelsavtale med USA, eller stå utenfor. Den vurderingen ville de ta på bakgrunn av en utredning gjennomført av blant andre NUPI.

Onsdag, drøye åtte måneder etter at Mæland ga NUPI og deres samarbeidspartnere oppdraget, fikk hun overlevert den 124 sider lange rapporten. Og konklusjonen er klar: «Hvis Norge slutter seg til TTIP vil et klart flertall av næringene tjene på det».

Gjennom flere scenarioer har de kommet frem tilfølgende:

• Å stå utenfor TTIP vil ha en moderat negativ virkning for et flertall av sektorene, spesielt enkelte industribransjer

• Oljebransjen vil imidlertid tjene på å stå utenfor, på grunn av økt etterspørsel og høyere pris

• Offentlig sektor vil tjene på deltakelse i TTIP fordi innsatsvarer blir billigere

Den økonomiske gevinsten ved tilslutning, ifølge NUPI, ender mellom 12,5 milliarder og 35 milliarder norske kroner årlig. Til sammenligning er det norske bistandsbudsjettet foreslått for 2017 på 33 milliarder kroner, tilsvarende én prosent av bruttonasjonalinntekt (anslaget for landets samlede inntekter neste år).

Vinnere ved en eventuell tilslutning vil ifølge NUPIs beregninger være tjenestesektoren, forretningstjenester og fiskerinæringen, mens landbruket kan komme til å tape stort.

Som et alternativ til TTIP-avtalen trekker NUPI-rapporten frem en egen handelsavtale med USA. En slik avtale vil kunne gi en gevinst på 7,4 milliarder kroner årlig, ifølge rapporten.

Næringsminister Mæland sier onsdag at «rapporten vil være et viktig bidrag til vårt videre arbeid med å vurdere hvilke veivalg som kan være aktuelle for Norge».

NUPI-rapporten er utarbeidet i samarbeid med det tyske forskningssenteret Ifo, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), konsulentselskapet Menon og jurister ved Senter for europrarett ved Universitetet i Oslo.

Kritikk

Den seneste tiden har det murret i blant annet Tyskland, som mener fremgangen i TTIP-forhandlingene går for sakte - om i det hele tatt. Etter tre års forhandlinger og 14 samtalerunder sa for eksempel økonomiminister Sigmar Gabriel at for lite har hendt, og at forhandlingene mellom Europa og USA etter hans mening har «de facto mislyktes, til tross for at ingen egentlig ønsker å erkjenne det».

Han påpekte at ikke et eneste av de 27 forhandlingskapitlene er klare. Målsetningen med TTIP er blant annet å fjerne toll og andre handelsavgifter, og å få til et samarbeid mellom EU og USA om regler og standarder.

For Norge reiser TTIP derfor en del viktige institusjonelle spørsmål.

«Hvis TTIP lykkes i å skape en dynamisk avtale med omfattende regulatorisk samarbeid er den normale mellomstatlige tilnærming til handelsavtaler kanskje ikke tilstrekkelig,» skriver rapportforfatterne. Den såkalte «Open Skies»- modellen, der Norge blir en del av en europeisk pilar er mer sannsynlig, tror de.

«I dette tilfellet avstår vi myndighet til å inngå avtaler med tredjeland på de aktuelle feltene. Dette reiser flere nye problemstillinger for handelspolitikken. En positiv side ville være at vi kunne dra nytte av EUs tyngde og makt i for å forsvare våre interesser, det være seg i Open Skies eller veterinærkonflikter med Russland. På den annen side kan det reise nye diskusjoner om regulatorisk suverenitet og juridiske spørsmål, av den typen som har vært reist i forbindelse med EØS tidligere,» heter det videre.

Frihandelssonen med 800 millioner forbrukere kan bli den største av sitt slag i verden. En av årsakene til at forhandlingene er mislykket er ifølge Gabriel at «vi europeere ikke vil underkaste oss amerikanske krav». 

Demokrati til salgs

Blant de som støtter dette utsagnet er aktivistgruppen Attac, som arbeider for «demokratisk regulering av finansmarkedene og folkelig mobilisering».

De reagerer på ordlyden i rapporten, som slår fast at den potensielle gevinsten ved å slutte seg til TTIP er «betydelig». At NUPI regner om anslått gevinst, og presenterer dette som «ekstra inntjening» per innbygger er også misvisende, mener de. NUPI skriver i rapporten at den samlede gevinsten hvert år anslagsvis vil bli fra 2236 til 6772 norske kroner per innbygger dersom Norge slutter seg til TTIP.

– Vil du selge demokratiet for 2236 kroner? Det er spørsmålet vi må stille hverandre nå, sier leder i Attac Norge, Petter Slaatrem Titland, som mener regjeringen må tenke seg om flere ganger før de bestemmer seg for å bruke NUPI-beregningene i sitt videre arbeid.

– Det mest interessante nå er å se om Monica Mæland vil argumentere med 2236 kroner per innbygger. For demokratiet er det uredelig å blande uklar vekst for et land med konkret inntektsøkning for en innbygger, sier Titland.