– Funksjonshemmede blir møtt med fordommer i arbeidslivet

De som kommer seg gjennom nåløyet og sikrer seg arbeid er derimot svært stabile i jobben, viser tilbakemeldingene som Arne Lein i Norges handikapforbund har fått.

– Det er ingen selvfølge med jobb. Funksjonshemmede er en stabil arbeidskraft fordi når de endelig har kommet seg inn i arbeidslivet, så er det viktig for dem å bevare det arbeidet de har, sier Lein til Dagens Perspektiv.

Debatten om nordmenns sykefravær blusset opp for fult i helgen etter en uttalelse fra paralympier Cato Zahl Pedersen. Han sa til samme avis at «de normale kan stå der med brukket arm og sykemelde seg, mens de uten arm går på jobb».

Utspillet til Pedersen har møtt delte reaksjoner. Noen raser mot han på sosiale medium og sier at «det å ha en brukket arm kan være smertefullt og ikke være forenelig med jobb». Andre hyller han og mener at for mange nordmenn klager over lite.

Bakerst i køen

I flere tilfeller krever det tilrettelegging av Nav og andre hjelpemiddelsystem for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli værende i fast arbeid.

– Vi ser at dette ikke alltid går helt på skinner. Det tar for lang tid til å få på plass den nødvendige tilretteleggingen. Her er det mye å ta tak i, sier Lein.

Svake utdanninger er et av hindrene for at folk med nedsatt funksjonshemmede ikke kommer seg i arbeid.

– De har ikke hatt samme mulighet som andre av ulike grunner. Om de kommer seg videre til et arbeidsintervju, blir det ofte mye fokus mer fokus på funksjonshemmingen enn det disse menneskene faktisk kan, sier Lein.

I flere tilfeller har ikke funksjonshemmede den jobberfaringen som for eksempel sommerjobb, som andre har. Dette medfører at de stiller lenger bak i køen enn de som har hatt muligheten til sommerjobb.

– Mange blir møtt med fordommer rundt deres arbeidsevner på grunn av funksjonshemmingen. Det med mangel på erfaring kan være trøblete. Det blir forsterket når en kommer i en jobbsøkerprosess, sier Lein.    

Lav terskel for sykemelding

Nordmenn burde i større grad fått avslag fra legen når de ber om sykemelding, uttalte fastlege Jørgen Skavlan til Aftenposten søndag.

Fastlegen er en av dem som roser Pedersen for å løfte frem handikappede og deres pågangsmot.

Han forteller at han ofte ser godt friske mennesker som ber om sykemelding eller uføretrygd, uten god grunn.

Skavlan opplever det som et paradoks når han samtidig møter pasienter med store og fysiske utfordringer som ber om hjelp til å komme i jobb.

«De vil så gjerne stå på og bidra», sier Skavlan til Aftenposten.  

Vil få ned sykefraværet

Sykefraværet i Norge koster skattebetalere og arbeidsgivere 65 milliarder kroner i året. Den offentlige debatt handler mye om hvordan man skal få nivået ned fra 6,2 prosent av arbeidsstyrken til målet på 5,6 prosent, skrev NTB i helgen.

Fastlege og forsker Aase Aamland skal mandag legge frem funnene fra en fersk studie om sykmeldingsarbeid på et seminar i regi av Forskningsrådet.

– Sykefraværet i Norge koster skattebetalere og arbeidsgivere 65 milliarder kroner i året. Den offentlige debatt handler mye om hvordan man skal få nivået ned fra 6,2 prosent av arbeidsstyrken til målet på 5,6 prosent, sier Aamland.