Varsler: Robin Schaefer ble tildelt Fritt Ord-prisen etter at han varslet om kritikkverdige forhold i etterforskningen i Monika-saken. En ny Fafo-rapport viser at det har blitt vanskeligere for varslere i det norske arbeidslivet de siste to årene.
NTB-scanpix.
Frykt for represalier fra ledelsen hindrer varsling
Torsdag presenterte forskningsstiftelsen Fafo, i samarbeid med Fritt Ord, en omfattende rapport basert på det overordnede spørsmålet: «Opplever ansatte å kunne ytre seg fritt?» Resultatene var nedslående.
Av samtlige varslingssaker, mente kun 36 prosent av de som sto bak varslingen at det hjalp å si fra, og mye tyder på at ting har forverret seg i løpet av få år. Fafo gjennomførte en liknende undersøkelse i 2014, og den gang svarte 54 prosent av arbeidstakere at det hjalp å varsle – såkalt varslingseffektivitet. Andelen som varslet når de oppdaget eller opplevde kritikkverdige forhold er omtrent den samme som tidligere år, ifølge rapporten.
«I vår undersøkelse er det mange som mener at det ikke hjelper å varsle. Foruten at dette kan føre til personlige belastninger, demotivasjon og lav moral, er det rimelig å anta at dette også vil ha en taushetsbringende effekt på andre arbeidstakere som befinner seg i en varslerposisjon,» heter det i rapporten.
– Denne frykten er mer framtredende enn hva vi har registrert i tidligere undersøkelser. Og, urovekkende funn tyder på at denne frykten kan være berettiget. Hver fjerde arbeidstaker som varsler, blir møtt med sanksjoner. Vi har aldri målt en så høy andel i norsk arbeidsliv, skriver rapportforfatterne Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, begge forskere ved Fafo.
LES MER:
Destruktiv ledelse
Majoriteten av de kritikkverdige forholdene som omtales i rapporten er relatert til arbeidsmiljø generelt - og ledelse spesielt.
«Ledelsen har, sammen med tillitsvalgte og verneombud, et særskilt ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Vi har også sett at frykt for represalier er en viktig grunn til å la være å varsle. Samlet tyder dette på at en ikke ubetydelig andel oppfatter det som vanskelig å fremme kritikk,» heter det i rapporten.
På toppen av oversikten over kritikkverdige forhold ligger «destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet», tett etterfulgt av «brudd på etiske retningslinjer» og «forhold som kan medføre fare for liv og helse».
«Hver fjerde arbeidstaker som varsler, blir møtt med sanksjoner. Vi har aldri målt en så høy andel i norsk arbeidsliv»
Paradoks
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med flere store arbeidslivsorganisasjoner- og forbund. Marit Hermansen, leder i Norsk legeforening og konstituert leder i Akademikerne, er rystet av funnene.
– Dette er svært bekymringsfullt. Ytringsbetingelser og vilkår for varsling i norsk arbeidsliv gir grunn til bekymring. Til tross for at det rettslige vernet av arbeidstakeres ytringsrett og vern mot represalier er godt, gir denne undersøkelsen ny kunnskap som viser at praksis og utviling går i feil retning.
Hun mener dette er et «tankekors og et paradoks».
– Norske arbeidsplasser har snarere blitt mindre enn mer bevisst de siste årene, om hva det er å forstå kritikkverdige forhold, og hva varsling innebærer. En skulle jo tro at krav til rutiner ville økt denne bevisstheten. Men vi ser at det ikke er noen diskusjon på arbeidsplassene, og det er helt tydelig at ledelsen ikke tar ansvaret for å sette dette på dagsorden.
