Fritt fram å spionere?

I en digital tidsalder flyttes mer og  mer av dagliglivet over på internett. Dermed blir mer av det vi foretar oss lettere tilgjengelig  for de som vet hvordan man bryter seg inn.

Hvordan skal man hindre at tjenestepersoner som har adgang til data bruker dette til å spionere på ekskjæresten, eller jobbsøkere, eller kolleger?

Under Amnestys landsmøte i helgen var søkelyset rettet mot overvåkning på nett. 

Her kom organisasjonen med en rekke krav til regjeringen for å unngå at digitaliseringen fortsetter å true nordmenns rett til privatliv og rettsikkerhet.

Les også: – I Norge har menneskerettighetene blitt utvannet

– Dette undergraver ikke bare privatliv, men ytringsfrihet, demokrati og mange andre rettigheter, sier nyvalgt styreleder i Amnesty, Kjetil Haanes til Dagens Perspektiv.

Han mener vi må anerkjenne at med en gang informasjonen er innsamlet og lagret et sted, er det ikke mulig å kontrollere hva som skjer med den.

Hvordan skal man hindre at makthavere får tilgang til intim informasjon om sine politiske motstandere, eller plagsomme journalister? spør Haanes. 

Den største problemstillingen staten burde bruke ressurser på, mener Amnesty er hvordan man kan beskytte enkeltmenneskers, men også bedrifters, sikkerhet mot slike inngrep, ikke hvordan man kan benytte seg av denne sårbarheten selv.

Installerer spionutstyr

I de siste 14 årene har det vært en rekke lovendringer i Norge som på én eller annen måte har grepet inn i enkeltmenneskes frihet, privatliv og rettssikkerhet.

Argumentet for disse endringene var at det nødvendig for å bekjempe sikkerhetstrusler for samfunnet, særlig terrorisme.

– Anti-terrorbestemmelser i straffeloven har for eksempel åpnet for straffeforfølgelse ikke på grunn av det noen har gjort, men på grunn av det man mener noen har tenkt å gjøre, eller oppfordret andre til, sier Haanes.

I sammenheng med dette har også myndigheter gradvis fått mer og mer fullmakt til å gripe inn i enkeltes privatliv ved å avlytte eller på andre måter overvåke.

– Siden juni i år har politiet til og med fullmakt til å installere spionutstyr eller lignende på personers datamaskiner (til og med gjennom fysiske innbrudd i deres hjem), for ikke lengre bare å kunne overvåke deres kommunikasjon med andre men deres personlige notater og tanker, sier Haanes.

Alle kan bli overvåket

Haanes forklarer at forsvarsdepartementet nå har lagt frem en utredning som foreslår at all grenseoverskridende kommunikasjon (som inkluderer kommunikasjon mellom personer i Norge) skal kunne overvåkes og data om dette innsamles og lagres av E-tjenesten.

– Med andre ord, masseinnsamling av data ikke lengre bare målrettet fra mistenkte, men fra mer eller mindre alle, påpeker han.

Rettsstatsvernet står fortsatt sterkt i Norge, og per i dag kan avlytting og andre såkalte skjulte tvangsmidler stort sett bare brukes med godkjennelse av en dommer.

– Men jo mer overvåkning ikke bare brukes for å avsløre konkrete handlinger men for å avsløre menneskers tanker, desto mindre meningsfull er denne kontrollen gjennom domstoler, sier Haanes.

Han forklarer at det er vanskelig for en dommer å vurdere om det er tilstrekkelig grunn til mistanke om at en bestemt person kan tenke over å gjennomføre et terrorangrep, eller oppfordre andre til å gjøre det.

– Skulle man gå over til masseinnsamling av data vil det uansett bare være mulig hvis man går bort fra krav om forhåndsgodkjenning fra en domstol, sier Haanes.

Deler informasjon med andre land

Menneskerettsorganisasjonens siste element er samarbeid og informasjonsutveksling med andre lands (særlig USAs og Storbritannias) etterretningstjenester.

– Disse har en mye lavere terskel for å bryte menneskerettighetene enn norske tjenester. Norske etterretningstjenester har ingen kontroll over hvordan deres partnere i andre land bruker informasjonen de får, eller hvem de gir den videre til, sier Haanes.

Amnestys landsmøte har nettopp krevd en samlende kartlegging av alle tiltak som griper inn i enkeltpersoners privatliv, rettssikkerhet eller andre menneskerettigheter i sammenheng med tiltak for å forebygge terror.

– Det er viktig å danne seg et bilde hvordan alle tiltakene samlet har forandret, og muligens svekket, personvern og annen menneskerettighetsvern, sier Haanes.

Alvorlige overgrep

Amnesty krever at prinsippet om at all bruk av tvangsmidler (inkludert all overvåkning) må bli forhåndsgodkjent av en dommer må opprettholdes uten unntak.

– Norges hemmelige tjenester må ikke få adgang til masseinnsamling eller til og med lagring av data, sier Haanes.

De mener at det bare kan være lov å avlytte personer eller fange opp deres datautveksling når vedkommende er konkret mistenkt og tiltaket er godkjent av en dommer.

– Man må gå grundig gjennom Norges etterretningssamarbeid med andre land for å forsikre at dette ikke fører til at Norge bidrar til menneskerettighetsbrudd eller benytter seg av informasjon som har kommet frem gjennom at andre har begått alvorlige overgrep, avslutter Haanes.