Nobel vinner: Colombias president Juan Manuel Santos vant fredsprisen. 

Foto

NTB-scanpix. 

Fredsprisen til Colombias president Juan Manuel Santos

Publisert: 7. oktober 2016 kl 09.38
Oppdatert: 7. oktober 2016 kl 12.37

Dermed overrasket komiteen med å belønne fredsprosessen i Columbia med Nobelprisen, selv om folkeavstemningen sist uke sa nei til den framforhandlede avtalen. Santos var tidligere en av de store favorittene, men ekspertene har den siste uken ment at han og fredsprosessen ikke vil få prisen.

Dette er en sterk oppfordring fra Nobelkomiteen om at partene i Colombia ikke må gi opp arbeidet med å skape fred etter 50 år med konflikt mellom FARC og regjeringen. 

Slik stertet Kaci Kullmann Five sin kunngjøring klokka 11 i formiddag:

– Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2016 skal gå til Colombias president Juan Manuel Santos for hans iherdige innsats for å bringe den mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør, en krig som har kostet minst 220 000 colombianere livet og drevet nær seks millioner innbyggere på flukt. Tildelingen skal også forstås som en hyllest til det colombianske folk som til tross for store prøvelser og overgrep ikke har gitt opp håpet om en rettferdig fred, og til alle parter som har bidratt til fredsprosessen. Denne hyllesten tilkommer ikke minst representantene for borgerkrigens utallige ofre.

Overveldet prisvinner

– Jeg er overveldet. og velig takknemlig. Dette er uvurderlig viktig for den videre fredsprosessen i Colombia, sa Juan Manuel Santos til Nobelkomiteens sekretær Olav Njølstad på telefon rett etter kunngjøringen.

Saken fortsetter under annonsen

– Han var også overrasket, sier Njølstad til NRK.

En annen ting som overrasket mange var at Santos fikk prisen alene, og dermed iokke deler den med Farc-geriljaen.

– Komiteen ansvarliggjør Stantos ved å gi den til ham alene, sier Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt til NRK.

Dette er en klar oppfordring til ikke å gi opp. Men Lodgaard og flere andre eksperter er overrasket over at Santos ikke deler prisen med Farc-gerilaens leder Rodrigo Londoño – som også er kjent som Timoleón Jiménez eller bare som Timosjenko. 

En årsak kan være at Farc står bak en lang rekke brutale overgrep og voldshandlinger.

Kaci Kullmann Five sa til pressen etter kunngjøringen at Satnos er den som har tatt det første steget mot fred.

– Det er mange parter i denne fredsprosessen, men Santos har tatt det første og historiske initiativet. Det har vært tatt andre initiativ tidligere for å oppnå fred, men Santos gikk fullt og helt inn for oppgaven og med en sterk vilje for å oppnå et resultat, derfor har vi lagt vekt på han. Han er også landets regjeringssjef, uttalte Five.

Saken fortsetter under annonsen

Foto

Høytidelig: Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five kunngjør vinneren av Nobels fredspris 2016. Komiteens sekretær Olav Njølstad følger med. (Foto: NTB-scanpix).

Modig pris

Av kommentarene om prisen trekkes det fram at det er en «modig» pris fordi en framforhandlet fredsavtale ble avvist i en folkeavstemning for bare en uke siden.

Men den folkeavstemningen ga et svært knapt «nei-flertall», og alle partene – både regjeringen, president Santos og Farc-geriljaens Londoño – har uttalt at de vil fortsette arbeidet for fred.

Kaci Kullmann Five ble spurt om ikke prisutdelingen er «respektløs» overfor det colombianske folket, i og med at det jo sa «nei» til den framforhandlede fredsavtalen.

– Tvert imot. Vi viser at vi respekterer den demokratiske prosessen og avstemningen det colombianske folk har gjennomført: Men folk i Colombia sa ikke nei til fred – de sa nei til denne spesifikke avtalen, sa komiteens leder Kaci Kullmann Five under pressekonferansen etter at årets vinner av Nobels fredspris var kunngjort.

– Nå foregår det en prosess for å åpne opp en dialog. Det er ekstremt viktig for å forhindre at borgerkrig bryter ut igjen, sa Kullman Five.

Saken fortsetter under annonsen

Rekordmange kandidater

376 kandidater var nominert til Nobels fredspris i år. Aldri før har flere vært nominert. 

I fjor var det «Den tunisiske dialogkvartetten» som fikk Nobels fredspris for sitt avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011. Fire sentrale organisasjoner fra det tunisiske sivile samfunn utgjør Kvartetten for nasjonal dialog: Fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen.  

Hittil i år

Følgende nobelpriser  er så langt delt ut i år:

  • Medisin: Japanske Yoshinori Ohsumi får årets nobelpris i medisin for sin forskning på autofagi, en prosess der celler bryter ned seg selv.

  • Fysikk:  De britiske forskerne David Thouless, Duncan Haldane og Michael Kosterlitz er tildelt årets nobelpris i fysikk for forskning som har avslørt «hemmelighetene til eksotisk materie».

  • Kjemi: Årets nobelpris i kjemi går til tre molekylærforskere som har utviklet verdens minste maskineri – tusen ganger tynnere enn et hårstrå. Prisvinnerne er Jean-Pierre Sauvage, Sir J. Fraser Stoddart og Bernard L. Feringa fra henholdsvis Frankrike, Storbritannia og Nederland.

Økonomi- og litteraturprisene er de som nå gjenstår å dele ut. Økonomiprisen deles ut  mandag 10. oktober, mens Litteraturprisen avslutter kunngjøringene av årets Nobelprisutdelinger torsdag 13. oktober.  

Saken fortsetter under annonsen

Krig i mer enn 50 år

Borgerkrigen i Colombia er Latin-AMerikas lengste konflik. Den har vart i mer enn 50 år og krevd 220.000 menneskeliv.

  • 27. mai 1946: Opprørskommandanten Manuel Marulanda Velez og 47 andre opprørere grunnlegger FARC etter å ha unnsluppet en regjeringsoffensiv mot kommunistiske opprørere i Colombia.

  • 28. mars 1984: President Belisario Betancur inngår våpenhvile med FARC og innleder fredsforhandlinger. Fredsforhandlingene brytes i 1987 etter at en FARC-vennlig presidentkandidat blir drept av paramilitære. Nye fredsinitiativ i 1992 og 2002 bryter også sammen.

  • 30. august 1996: FARC tar 60 regjeringssoldater som gisler etter et angrep på en militærbase sør i landet. Dette blir begynnelsen på gruppens bruk av gisseltaking som strategi.

  • Juni 2000: President Andres Pastrana iverksetter sammen med USA en felles strategi mot narkotikaproduksjon – «Plan Colombia». Planen utvides til å omfatte militæroperasjoner rettet mot geriljaen. Amerikanske myndigheter bruker 8 milliarder dollar på strategien.

  • Februar 2002: FARC bortfører politikeren Ingrid Betancourt, som også er fransk statsborger. Hun blir befridd av det militære i 2008.

  • 4. november 2011: FARC-kommandant Alfonso Cano blir drept av hæren, Timoleon Jimenez blir ny militærleder.

  • 4. oktober 2012: President Juan Manuel Santos innleder den seneste runden med fredsforhandlinger.

  • 22. juni 2016: Partene blir enige om en permanent våpenhvile. Forhandlingene om en fredsavtale innledes 20. juli.

  • 24. august 2016: Partene kunngjør at de er enige om en fredsavtale, som skal signeres i september.

  • 28. august 2016: FARC-geriljaen kommer med den formelle ordren om en endelig våpenhvile som skal gjelde fra midnatt samme dag.

  • 26. september: Fredsavtalen undertegnes i Cartagena

  • 2. oktober: Det holdes folkeavstemning om fredsavtalen, og et knapt flertall av befolkningen avviser avtalen.

Fakta om nobelprisene

  • I henhold til Alfred Nobels testamente ble Nobelstiftelsen opprettet i 1900, med en forvaltningskapital på drøyt 30 millioner kroner. I dag er stiftelsen god for over 4 milliarder svenske kroner.

  • Den årlige avkastningen av stiftelsens investeringer deles i fem og fordeles på prisvinnere innen fysikk, kjemi, medisin og litteratur, samt mottakeren av fredsprisen.

  • Prisen er i 2016 på 8 millioner svenske kroner.

  • Økonomiprisen er ikke innstiftet av Alfred Nobel, men ble etablert i 1968 av Sveriges Riksbank og første gang utdelt i 1969. Den finansieres av et fond opprettet og forvaltet av banken. Prissummen er den samme som de andre prisene.

Nobels testamente

  • Den svenske vitenskapsmannen og industrimagnaten Alfred Nobel døde i 1896 og etterlot seg et av historiens mest betydningsfulle testamenter.

  • Testamentet bestemte at storparten av hans formue skulle brukes til å opprette et fond hvor den årlige avkastningen skal deles og fordeles blant prisvinnere innen fysikk, kjemi, medisin og litteratur, samt fredsprisen – til «den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser».

  • Mens de øvrige prisene skulle deles ut av svenske institusjoner, ble utdelingen av fredsprisen tildelt en komité på fem personer som skulle utpekes av det norske Stortinget.

  • Enkelte av Nobels slektninger forsøkte uten hell å få testamentet erklært ugyldig. Etter at dette og andre juridiske problemer var ryddet av veien, ble Nobelstiftelsen opprettet i 1900. De første nobelprisene ble utdelt i 1901.

(Kilde: Nobelinstituttet)