Fredsavtale etter 50 år med krig i Colombia

Krigen i Colombia startet i 1964 da den venstreorienterte FARC-geriljaen grep til våpen for å kjempe mot rike jordeiere og regjeringen i Bogota.

Siden ble det gjort en rekke forsøk på å forhandle fram en fredsløsning, men gang på gang endte det i sammenbrudd og nye voldshandlinger.

I år har imidlertid en fire år lang fredsprosess munnet ut i en omfattende og detaljert fredsavtale som både partene i Colombia, verdenssamfunnet og eksperter mener gir et godt grunnlag for å skape reell fred i det latinamerikanske landet.

Et flertall av velgerne i Colombia sa nei til den første versjonen av avtalen i en folkeavstemning i oktober. Mange av dem mente FARC-medlemmene ville slippe for billig unna.

En modifisert utgave av avtalen ble forhandlet fram, men president Juan Manuel Santos tok ikke sjansen på en ny folkeavstemning. I stedet ble avtalen godkjent av nasjonalforsamlingen en drøy uke før Santos lørdag mottar Nobels fredspris i Oslo.

Startet i Hurdal

Norske og cubanske diplomater har vært tilretteleggere i fredsprosessen, som begynte på Hurdalsjøen Hotell en kjølig oktoberdag i 2012. UDs spesialutsending Dag Nylander er blant dem som de siste årene har jobbet intenst for å få partene til å bevege seg fra fiendskap til en felles løsning på konflikten.

– Dette er håpets øyeblikk, sa lederen for den colombianske regjeringens delegasjon, Humberto de la Calle, da de etter to døgn i Hurdal fortalte verden at det skulle forhandles om fred.

Men det var først i fjor at prosessen hadde kommet såpass langt at Santos og geriljalederen Timoleon «Timochenko» Jimenez gikk med på å møtes for første gang ansikt til ansikt.

Møtet fant sted i Havanna på Cuba, der forhandlingene har foregått de siste årene. Målet har vært å få slutt på Latin-Amerikas lengste og blodigste borgerkrig.

Avvæpning

Borgerkrigen har kostet 220.000 mennesker livet, nærmere 180.000 av dem sivile, og over sju millioner mennesker er fordrevet fra sine hjem.

FARC hadde på det meste nærmere 20.000 menn og kvinner under våpen og var med det Latin-Amerikas største geriljagruppe. Nå anslås det at antall medlemmer er knapt 8.000. En viktig del av avtalen er at alle disse skal avvæpnes og at FARC-geriljaen skal endres til et politisk parti.

Regjeringshærens nære bånd til høyreekstreme militsgrupper og dødsskvadroner, og FARCs sentrale rolle i produksjon og smugling av kokain, har bidratt til å komplisere konflikten og fredsarbeidet.

Omstridt samfunnsstraff

Tross vanskelighetene er partene kommet fram til avtaler som åpner for jordreformer, samarbeid i kampen mot narkotika og rydding av miner i ett av verdens mest minelagte land.

De er også blitt enige om å opprette spesialdomstoler som skal dømme krigsforbrytere på begge sider, og en erstatningsordning for krigens ofre.

Likevel vil det trolig ta lang tid å skape reell fred og forsoning. Utfordringene underveis vil bli mange og store.

Opposisjonen i Colombias nasjonalforsamling er misfornøyd med at FARC-medlemmer som har begått krigsforbrytelser, ikke må i fengsel. I stedet skal de dømmes til samfunnsstraff som må sones i bestemte, avgrensede områder.

Siden nye lover må vedtas når fredsavtalen skal gjennomføres, kan opposisjonen få nye muligheter til å forsinke Colombias omstridte vei mot fred.