Overlevert tirsdag: Sjekkliste for god samvittighet i arbeidslivet

Siden 2015 har et regjeringsutvalg arbeidet med en rapport om «Samvittighetsfrihet i arbeidslivet», NOU 2016: 13. Tirsdag ble resultatet av deres arbeid lagt frem for Arbeids- og sosialdepartementet, i form av en nesten 200 sider lang rapport.

Der fraråder utvalget, som består av eksperter innenfor alt fra filosofi og religionsvitenskap til medisinsk etikk og jus, å utvide det lovgivningen rundt arbeidstakeres reservasjonsrett i arbeidslivet, men anerkjenner likevel at det finnes store hull og åpninger for sprikende tolkninger i det eksisterende lovverket.

– For at det skal være aktuelt å vurdere reservasjon av samvittighetsgrunner, mener utvalget at det må foreligge en dyp og viktig samvittighetsbasert overbevisning om at det er moralsk galt å utføre den aktuelle oppgaven. Det må i tillegg kunne gjøres forståelig for andre at denne handlingen kan lede til en samvittighetskonflikt. Kravet til forståelighet vil være avhengig av situasjonen og det kan ikke stilles opp entydige kriterier, heter det i rapporten.

Sjekkliste

I stedet legges det frem tre sjekkpunkter i form av spørsmål som må besvares, hvorav det første, ifølge utvalget, bør være påkrevd - mens de to andre er forsterkende argumenter for innvileglse av fritak fra enkelte arbeidsoppgaver i de fleste yrker:

• Bygger arbeidstakers ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?

• Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?

• Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?

Utvalget legger til at det er én gruppe arbeidstakere det bør settes «relativt strenge rammer for reservasjon på grunnlag av samvittighet» for. Det gjelder de som «utøver legitim makt på vegne av staten»: uniformerte arbeidstakere i forsvaret, politiet og tollvesenet, samt dommere.

– Et samvittighetsfritak fra bestemte oppgaver for slike arbeidstakere vil kunne oppfattes som en svekkelse av militærets, politiets, tollvesenets eller domstolens rolle som nøytrale håndhevere av loven. Det bør derfor være spesielt sterke grunner for samvittighetsbaserte fritak for disse gruppene av arbeidstakere, skrives det i rapporten.

Liv og død

I dag er det lovfestet adgang til, eller mulighet for, reservasjon ved abort, forskning på fostervev, omskjæring og for noen vigslere ved visse ekteskapsinngåelser. Utvalget understreker at «samvittighetsspørsmål som involverer 'liv og død'-spørsmål påkaller spesiell beskyttelse.»

Men utvalget slår likevel fast at endringer i loven er ikke nødvendigvis beste løsning for avklare disse spørsmålene, selv om den juridiske avklaringen står sentralt i utredningen.

– Utvalget anbefaler at lovreguleringen beholdes som i dag for abortinngrep og vielser. Når det gjelder bestemmelsen om fritak for forskning på fostervev mener utvalget det bør kunne legges til rette for dette uten spesiell lovbeskyttelse. Bestemmelsen bør vurderes i forbindelse med revisjon av bioteknologiloven. Lovbestemmelsen om omskjæring av gutter synes å være så vag og skjønnsmessig at det i forbindelse med framtidig evaluering av omskjæringsloven bør vurderes om den bør presiseres gjennom forskrift eller oppheves til fordel for bruk av lokalt skjønn dersom noen ønsker å reservere seg, heter det i rapporten, som fortsetter: 

– Generelt vil utvalget anbefale en tolerant grunninnstilling og smidige løsninger i møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i praksis framfor ytterligere lovfesting av reservasjonsadgang, med mindre det i et konkret spørsmål er helt spesielle forhold som taler for lovregulering.

Kun på ett område er utvalget enstemmig i at loven må oppdateres: dersom aktiv dødshjelp blir vedtatt som en pasientrettighet.

– For en del helsepersonell vil dette oppfattes som både galt i seg selv og i strid med helsefagenes profesjonsetikk. Utvalget mener derfor helseperesonell bør få reservasjonsrett mot å utføre og delta ved aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli vedtatt som en rettighet.

Foto

God samvittighet: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mottar utredningen fra samvittighetsutvalgets leder, professor Bjørn Kåre Myskja. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Oppfølging

Arbeidsminister Anniken Hauglie ønsket ikke å kommentere hvordan rapporten følges opp under overrekkelsen tirsdag 6. september.

– Hvordan regjeringen skal følge opp rapporten må vi komme tilbake til, men jeg gleder meg til å lese utvalgets forslag og konklusjoner om et viktig tema i arbeidslivet, sa statsråden.

KrF-støtte

Utvalget får også støtte fra KrF, som har vært svært aktiv i reservasjonsdebatten, i hovedsak rundt spørsmålet om selvbestemt abort. 

– I et moderne demokrati som Norge er samvittighetsfrihet en viktig grunnverdi. (...) Ingen skal måtte utføre handlinger som er sterkt i strid med deres samvittighet, sier nestleder i KrF, Olaug Bollestad til partiets nettsider.

Hun legger vekt på utvalgets konklusjon om at respekten for arbeidstakeren skal veie spesielt tungt i «dyptgripende samvittighetsspørsmål».

– Derfor er jeg glad for at utvalget slår fast at det i liv-død-spørsmål bør lovfestes reservasjonsadgang. Helsepersonell i Norge kan reservere seg mot å utføre abort i dag. Slik må det også være om eutanasi (aktiv dødshjelp, journ. anm.) skulle bli legalisert en gang i fremtiden, noe jeg håper inderlig vi slipper, sier Bollestad.

– Utvalget foreslår noen overordnede prinsipper for å ivareta samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Disse synes jeg er veldig gode. Mye kan løses med gjensidig respekt og forståelse mellom partene i arbeidslivet, sier hun, men tar forbehold om at hun ikke ennå har hatt anledning til å lese hele utredningen.

KrF-nestlederen ønsket derfor ikke å kommentere deres standpunkt angående religiøse symboler og klesplagg på uniformert personell. For disse gruppene bør vurderinger av reservasjoner av samvittighetsårsaker være ekstra streng, slår utvalget fast - men skriver også at «utvalget finner det mest naturlig å tolke mandatet slik at samvittighetskonflikter i arbeidslivet knyttet til bruk av plagg eller symboler faller utenfor, og at mandatet sikter på situasjoner hvor arbeidstakeren ønsker å nekte å gjøre en gitt oppgave som følge av sin samvittighet. Dette understøttes også av at bruk av religiøse plagg ble behandlet av Stålsett-utvalget. Utvalget vil likevel understreke at det her vil være glidende overganger og flere grensetilfeller. Eksempelvis vil den enkelte kunne nekte å utføre en gitt oppgave fordi man ikke ønsker å utføre den uten et bestemt religiøst plagg eller symbol. »

KrFs offisielle politikk er at uniformer skal være fri for religiøse symboler, men et partiinternt utvalg har konkludert med at denne politikken bør endres til valget 2017. En slik endring vil blant annet åpne for politifolk i hijab eller med kors-smykker.