Fortsatt stor forskjell i kommunenes tilbud for barn

Årets UNICEF-analyse av kommunenes tilbud og tjenester for barn viser fortsatt store geografiske forskjeller. Et eksempel er Stavanger og Trondheim, to kommuner som demografisk sett er ganske like, men tjenestene for barn er gjennomgående mye bedre i Trondheim enn i Stavanger.

– Det er overraskende at vi fremdeles finner store forskjeller i kommuner som i utgangspunktet er ganske like. For eksempel er det enorm variasjon blant de 53 største kommunene i Norge. Til tross for at disse byene er relativt like hva gjelder både befolkningsantall og demografi, sier juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Ivar Stokkereit, til NTB.

Taust

FNs barnekomité var i 2010 bekymret over forskjellene i Norge og betenkt over «at tjenestene for barn varierer, alt etter hvor i landet man bor, og at enkelte av disse tjenestene er sterkt underbemannet og mangler tilstrekkelig ressurser».

I årets rapport til FNs Barnekomité sier ikke regjeringen noe om utfordringene med store geografiske forskjeller.

– Det er uakseptabelt, sier Stokkereit.

UNICEF har kartlagt hvordan kommunene satser på barn og unge og reagerer på både pengebruk og kvalitet på tjenester innen skole, barnevern, barnehager og helsetjenester. Inntektsgrunnlag, befolkningstetthet, størrelse og sammensetning av disse påvirker resultatet, men UNICEF mener mye også handler om prioriteringen av barn og unge.

Epler og bananer

På lista over de 53 største kommunene ligger storbyene Trondheim, Bergen, Oslo og Stavanger på henholdsvis 2., 15., 18. og 38. plass. Porsgrunn i Telemark ligger på topp og Røyken i Buskerud på bunn når det gjelder gode tjenester for barn. Røyken kommune reagerer sterkt på å bli framstilt som versting i Norge:

– Problemet her er at kommuner fører ting ulikt i KOSTRA, og da blir det UNICEF gjør som å sammenligne epler og bananer, sier kommunalsjef for oppvekst Helga Tharldsen.

Hun forklarer deres bunnplassering med at de har innført Røykenmodellen, der alle tjenester til barn og unge i kommunen er organisert i Røykenhuset, en satsing som ikke kommer fram i KOSTRA-tallene.

– Vi kan selvfølgelig blåse i negativ omtale, siden vi vet at vi gjør det riktige og våre innbyggere er fornøyd. Men vi vil få fram at tall må brukes riktig. Det er kjempeviktig at vi får en debatt om ulikheter og belyser forskjellene, men gjør det på rett måte.

UNICEF understreker at deres formål ikke har vært å henge ut noen, men å rette søkelyset mot fordeling av goder:

– Vi vil ha en debatt i hver enkelt kommune, og vi vil at staten skal se på skjevheter i hvordan inntektene fordeles, sier Stokkereit.

Barnehage

De største ulikhetene finner man innen barnehage. Kommunene som får dårligst score, har både lavest barnehagedekning og lavest pengebruk per barn, minst plass per barn i barnehagen og lavest utdanningsnivå hos ansatte. Andre kommuner ligger helt på topp i alle kategorier.

Et annet trekk er at de små kommunene dominerer lista over de ti kommunene som får aller best totalscore i analysen, med rogalandskommunen Utsira øverst. Buskerudkommunen Rollag har gjort det gradvis mye bedre de siste fire årene og er nå nest best i Norge på tilbud for barn, etter et kjempebyks på lista.