David Cameron under dagens utspørring i House of Commons.
AFP/NTB scanpix
– For himmelens skyld, mann, gå!
– Det konservative partiet er kanskje tjent med å ha deg sittende der, men landet har ikke det. For himmelens skyld, mann, gå! smalt det fra avtroppende statsminister David Cameron, i retning (foreløpig?) Labour-leder Jeremy Corbyn under dagens utspørringen i det britiske House of Commons.
Der møttes en statsminister som allerede har en fot utenfor 10 Downing Street, og en opposisjonsleder hvis partifeller har stemt for å fjerne ham fra sjefsstolen, men selv nekter å gå.
Scenen var satt for en av de merkeligste statsministerutspørringene som har funnet sted i Storbritannia på lang tid, og partitoppene skuffet ikke.
Under utspørringingen, som nok lignet mer på en debatt, sa Jeremy Corbyn at brexit-avtsemningen var et opprør mot status quo, og ville vite om den avtroppende statsministeren kom til å gi fra seg en «en-nasjons»-arv.
Nåværende statsminister slo fast at han ønsker et så tett forhold til EU som overhode mulig, og avfeide påstander om at brexit-avstemningen handlet om økonomi mer enn noe annet som «sludder».
De respektive påstandene om fattigdomstall i landet spriket også: de to opererer med en forskjell på 700.000 mennesker (Corbyn: 200.000 flere, Cameron: 500.000 færre fattige).
Gjentatte ganger ble det spurt om regjeringen kan holde lovnader som ble gjort av den seirende ut-kampanjen før brexit-avstemningen forrige uke. Generelt var responsen at regjeringen som settes sammen etter at David Cameron går av i september må ta seg av dette, og at «det blir utfordrende.»
Det er begrenset hvor stor vekt det blir lagt på uttalelsene fra både Cameron og Corbyn. Faren for at dagens utspørring kun var en meningsutveksling mellom to partiledere som innen få uker er eks-partiledere er stor.
Men utspørringen kan muligens ha gitt et hint om at Cameron ikke vil ta en posisjon i den nye konservative regjeringen som skal dannes i September. På et spørsmål fra Corbyn svarte han nemlig at han «vil gjøre alt han kan, som statsminister eller som et 'backbench' parlamentsmedlem, for å sikre at Storbritannia vedlikeholder et sterkt forhold til EU.»
