«Folkestyre-diktaturet»
Grunnlaget for demokratiet er at de som skal styre et land har fått mandat til det gjennom frie valg. Men det er ikke enn tilstrekkelig betingelse. I et demokrati skal folket ha mulighet til å skifte ut dem de har valgt til å styre landet. Dersom den sittende ledelsen tiltar seg så mye makt at opposisjonen ikke har en reell mulighet til å vinne fram, er demokratiets spilleregler brutt. Det finnes et flertallets diktatur som fører bort fra demokratiet og inn i diktaturet. Adolf Hitler kom til makten via demokratiske valg og endte opp som diktator uten at noen klarte å stoppe ham. Han hadde en for stor del av folket på sin side før han klarte å skaffe seg suveren makt over folket.
Ved siden av frie valg er respekt for landets lover og domstoler den andre bærebjelken demokratiet hviler på. Et demokrati kan bare eksistere i en rettsstat der den øverste politiske makten lar seg begrense av landets lover og domstoler.
Sikrer egen makt
President Erdogan er nå i ferd med å tilta seg så stor makt at landet ikke lenger kan kalle seg et demokrati dersom han ikke besinner seg. At han etter kuppforsøket som ble slått ned lørdag, vil gå hardt frem mot kuppmakerne i forsvaret, er det ikke noe å si på. Den som skal styre et land, må kunne være trygg på at landets militærmakt er lojal mot den politiske ledelsen. At en statsleder bruker et kuppforsøk til å sikre egen makt ved å fjerne personer i forvaltningen en anser for illojal, er også til å leve med. Det som ikke kan aksepteres, er at Erdogan har gitt rundt 2700 dommere sparken. Slik opptrer ikke demokratisk valgte ledere. Det er diktatorer av verste sort som opererer på denne måten.
Den ene etter den andre sentrale lederen i EU og USA har advart Erdogan mot å gå for langt i å slå ned kuppet og ta kontroll over situasjonen. Verbale protester er vel og bra. I denne situasjonene er det ikke tilstrekkelig. Tyrkia er medlem av Europarådet. Dermed er de forpliktet til å respektere rettsstaten og domstolenes uavhengighet. De er medlem av NATO som har som formål å forsvare demokratiske stater.
Dommerforeningene i Norge og Danmark er alt ute med en uttalelse der de ber den norske og danske regjering om å engasjere seg for å få omgjort beslutningen om å sparke 2700 dommere. Utenriksminister Børge Brende bør ikke nøle med å følge opp.
«Det som ikke kan aksepteres, er at Erdogan har gitt rundt 2700 dommere sparken. Slik opptrer ikke demokratisk valgte ledere. Det er diktatorer av verste sort som opererer på denne måten.»
Europarådet, NATO, EU og USA bør gjøre det klart at de ikke aksepterer oppsigelsen av dommerne. Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet, bør gi beskjed til Erdogan om at Tyrkia ikke kan være med i Europarådet hvis ikke oppsigelsen av dommeren blir trukket tilbake. Det er verre å true med at Tyrkia ikke lenger kan være medlem av NATO. Angela Merkel har understreket at Erdogan må følge rettsstatens prinsipper, men hun har ikke satt makt bak kravene. Merkel kvier seg for det, for hun er avhengig av et samarbeid med Tyrkia for å opprettholde kontroll over strømmen av flyktninger fra Syria til Europa.
Krim og Ukraina
NATO og EU har innført sanksjoner mot Russland for annekteringen av Krim og militær innblanding i Ukraina. Hvis ikke Erdogan trekker tilbake oppsigelsen av dommerne, må de bli møtt med sanksjoner som svir økonomisk. Her står troverdigheten til EU, Europarådet og NATO på spill.
Erdogan har styrt Tyrkia i 13 år. Han har stadig tiltatt seg større makt med henvisning til at det har vært nødvendig for å sikre stabilitet i et land som opplever sterke interne spenninger og som har et konfliktfylt forhold til flere av sine naboland. Det siste året har Tyrkia blitt rammet av flere terrorangrep. Selv om Erdogan har økt sin egen makt, har det virket som om han har vært i ferd med å miste kontrollen. Nå vil han bruke kuppforsøket for å nedkjempe sine fiender enten de heter kurdere eller Fethullah Gülen. Om Erdogan vil få bedre kontroll over Tyrkia eller om uroen og spenningene vil øke, vil de neste ukene og månedene vise.
