Folkeavstemninger utfordrer EU

Britene har en lang og stolt parlamentarisk historie. Likevel gjennomfører statsminister David Cameron nå den andre folkeavstemningen på under to år.

Han er ikke alene om å ty til den løsningen. Folkeavstemninger og krav eller løfter om mer direkte demokrati lyder mange steder i Europa.

– Vi kan helt klart snakke om en trend, sier Stefan Lehne i tankesmia Carnegie Europe.

Britene holder folkeavstemning om EU 23. juni. I april sa nederlenderne nei til EUs frihandelsavtale med Ukraina. Og Ungarns statsminister Viktor Orbán vil spørre folket om EUs asylkvoter.

Ifølge The Economist ble det i snitt holdt tre årlige folkeavstemninger i Europa på 70-tallet. Nå er tallet åtte.

Krise

– Det handler i stor grad om en krise i det representative demokratiet i Europa. Folk er sinte på de gamle partiene og føler de ikke leverer lenger, sier Lehne til NTB.

Flere knytter utviklingen til populismens fremvekst både på venstre og høyre fløy.

– For de populistiske partiene er folkeavstemninger en god strategi for å mobilisere, påpeker Carnegie-eksperten.

– Og for det politiske establishmentet er det svært vanskelig å stå imot. Politikerne kan jo ikke si at folket ikke er klokt nok til å avgjøre.

Nødbremse

Som i Storbritannia er det gjerne EU som er tema i Europas folkeavstemninger. De har vist seg som effektive «nødbremser» mot EU-reformer, og gitt borgere i enkeltland mulighet til å stanse eller forsinke den samlede EU-integreringen.

Som da nederlenderne med svært liten valgdeltakelse sa nei til Ukraina-avtalen, som folkevalgte i samtlige 28 EU-land på vegne av 500 millioner borgere hadde sagt ja til.

– Da blir det et spenn mellom demokrati på nasjonalt nivå og demokrati på europeisk nivå, mener Lehne.

Frys

Lehne tror ikke EU vil klare å gjennomføre flere reformer om det stadig kommer nye krav om folkeavstemninger om ethvert tema.

– Europa kan ikke være en union av folkeavstemninger, fremholder Ivan Krastev i tankesmia Centre for Liberal Strategies til The Economist.

Analyseselskapet Stratfor mener den europeiske utviklingen er at stadig flere folkeavstemninger skjer på bakgrunn av mer nasjonalisme og frykt for globalisering.

– Og resultatet blir trolig frys i eller tilbakegang i prosessen med EU-integrering, heter det i en analyse.

Sikkerhetsventil

Forkjemperne ser det direkte demokratiet som en mulighet til å engasjere borgerne. Palle Svensson fra Universitetet i Aarhus mener ifølge Jyllands-Posten at det kan fungere som en slags sikkerhetsventil for det representative demokratiet.

Lehne ser det imidlertid som en utfordring at flere kompliserte folkeavstemninger ender med å handle om helt andre spørsmål enn det som står på seddelen.

– Folkeavstemninger er svært uberegnelige. Man får alltid et svar, men ikke alltid på det spørsmålet man stiller, sier han og mener representativt demokrati alt i alt har sine fordeler.

– Om våre folkevalgte ikke klarer å bestemme og stadig heller ber folket gjøre det, er ikke det nødvendigvis noen sunn utvikling.