Rapport: Flyktningene går i pluss hvis 80 prosent kommer i jobb

Siden flyktningkrisen med utspring i Syria har Danmark tatt inn flere flyktninger, selv om antallet er lavere enn i Norge og Sverige. I 2015 fikk 19.000 flyktninger husly, som var det  høyeste tallet siden 1995. 

Danmark har som regel vært det mest restriktive landet på området i Skandinavia. I perioden mellom 2004 og 2013 tok danskene inn om lag 2500 flyktninger hvert år.

I motsetning til i Norge holder Danmark og Sverige seg med økonomiske rådgivere som er helt uavhengig myndighetenes styring. Finanspolitiska rådet i Sverige og De økonomiske Råd i Danmark utfører seg analyser på samfunnsaktuelle problemstilling som ofte kan komme i konflikt med analysene til fagdepartement eller andre analysemiljøer.

De økonomiske Råd i Danmark har gjort beregninger på hva økningen av flyktninger koster samfunnet. 

Og tallene er klare: Som følge av økningen i inntaket av flyktninger har de offentlige kostandene økt med 9 milliarder kroner i 2016.

Men inntektene har også økt, selv om økningen er langt fra å dekke opp for kostandsveksten så langt. Det henger sammen med at kun ti prosent av flyktningene er i jobb etter ett år i Danmark. Etter ti år er rundt 40 prosent i jobb. Til sammenligning er det 80 prosent av folk med dansk opphav som er i jobb til enhver tid.

I Rådets siste rapport går det frem at flyktningenes jobb-frekvens, altså andelen av dem som kommer i inntekstbringende - og skatteinntektsgenererende  - posisjon, må helt opp på dansk nivå for at flyktningene ikke skal bli en økonomisk belastning på sikt.

Som i Norge har danskene innført flere tiltak for å få flyktninger raskere i jobb. Blant annet ved å redusere ytelsene til arbeidsledige flyktninger og innføring av en såkalt integrasjonsutdanning med arbeidslivets parter, som skal gjøre det mer attraktivt å ansette flyktninger midlertidig til lav lønn mens de er i utdanning.

De økonomiske Råd forventer at disse tiltakene vil gi effekt, men i en kronikk i Berlingske Tidende tar flere av økonomene i Rådet til orde for at de tviler på at det vil være nok. 

Da Sverige presenterte sitt statsbudsjett gikk det frem at de hadde tatt imot 160.000 flyktninger i 2015 og at det ble satt av 58 milliarder svenske kroner til mottak- og integreringstiltak.