Flyindustrien best på gjenvinning
Reproduksjon er lønnsomt i mange bransjer, gir fagarbeid, og sparer ressurs- og energibruk - men fortsatt undervurdert og underutnyttet. Rapporten fra ERN viser at innen 2030 har reproduksjon i EU har en årlig verdi på milliarder Europa, med en tilhørende økning i sysselsettingen på 65.000 arbeidsplasser.
Gjennom intervjuer og forskning har forfatterne bak rapporten innhentet detaljerte data på dagens nivå av reproduksjon i EU i ni viktige sektorer: luftfart, bil, medisinsk utstyr, tungmetaller, maskiner, elektronikk, møbler, maritimt og jernbane.
For bedrifter som allerede er involvert i industrien sier at de viktigste driverne bak investering i gjenvinningsprosesser er at de har høyere fortjenestemarginer, oppnår miljøansvar, strategiske fordeler og økte markedsandeler. På tross av dette er dagens samlede gjenvinningsnivå bare på 1,9 %. Dette tyder på betydelig rom for forbedring, med større økonomisk verdi og jobbskapingpotensiale.
Med dagens gjenvinningsgrad er verdien anslått til anslagsvis € 30 milliarder årlig og med en sysselsetting på rundt 190 000 mennesker på tvers av de ni sektorene.
De fire viktigste regionene, anslått til å utgjøre rundt 70 % av gjenvinning verdi i Europa, er Tyskland, Storbritannia og Irland, Frankrike og Italia. Tyskland er desidert best og står nå for nesten en tredjedel av europeisk gjenvinning. De har en særlig sterk posisjon innenfor romfart, bil- og HDOR sektorer. Denne posisjonen speiler også Tysklands status som ledende industriland.
Reproduksjon i Frankrike og i Storbritannia og Irland, er på størrelse med hverandre, men er bare rundt halvparten av volumet i Tyskland. Dårligst ut kommer Italia. Den er også langt mindre med tanke på størrelsen av landets industri.
Tallene avspeiler også den europeiske industristrukturen hvor Tyskland, Frankrike og Storbritannia er store på globalt luftfartsvedlikehold. Rapporten slår også fast at manglende reproduksjon i Italias bilindustrien sannsynligvis skyldes kulturelle preferanser.
Det grønne skiftet
Like før jul vedtok EU-kommisjonen en omfattende plan for satsing på sirkulær økonomi. Den skal både styrke konkurranseevnen, skape nye arbeidsplasser og ikke minst fremme en bæredyktig vekst.
I en pressemelding fra kommisjonen heter det at "pakken" vil bidra til å "lukke kretsløpet" for produkters livssyklus gjennom øket gjenvinning og gjenbruk, som vil gavne både økonomien og miljøet i EU. De skal tilby de beste vekstmulighetene for bærekraftige og miljøvennlige bedrifter.
EU har tidligere hevdet at denne satsingen kan skape 2 millioner nye jobber. Smartere avfalls-håndtering og resirkulering kan spare næringslivet i EU for opptil 600 milliarder Euro og redusere utslippene av klimagasser. Sirkulær økonomi omhandler både resirkulering (gjenbruk) av alle typer avfall hvor ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.
Pakken inneholder følgende hovedelementer:
- 65% resirkulering av kommunalt avfall innen 2030
- 75% resirkulere emballasjeavfall innen 2030
- Et forpliktende mål for reduksjon av innskudd på ikke mer enn 10% av alt avfall innen 2030
- Forbud mot deponering av separat innsamlet avfall
- Økonomiske virkemidler for å motvirke deponering
- Forenklet og forbedret definisjon og harmonisering for beregning av gjenvinning i hele EU
- Konkrete tiltak for å fremme resirkulering og oppmuntre industriell symbiose
- Økonomiske insentiver for å oppmuntre produsentene til å markedsføre mer miljøvennlige produkter og støtte innsamling og gjenvinningsordninger (f.eks. Emballasje, batterier, elektrisk og elektronisk utstyr og biler).
Denne satsingen er en del av det store grønne skiftet i EU, som også innehilder en storstilt satsing på såkalt bioøkonomi, som baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. Her er satsingen på ny teknologi for å foredle råvarer fra jordbruk, skogbruk og marin sektor til et vidt spekter av verdifulle produkter, helt avgjørende. Avfall fra en verdikjede kan dermed bli til verdifullt råstoff i en annen.