Flere og flere sliter med å betale regninger

Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene. Det er en økning fra 5,3 prosent i 2011 og dobbelt så mange som i 2008, som var tidenes laveste nivå, med 3,6 prosent, ifølge forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport «Økonomisk utsatthet 2016»:

– Dette er ikke de høyeste tallene vi har hatt, men trenden er oppadgående. Det mest alarmerende nå er at norske hushold aldri har vært så utsatt for risiko som de er nå sier forsker Christian Poppe til NTB.

– Foreløpig er økonomien i Norge veldig god. Men skulle det endre seg, ligger det et stort potensial for krise her for veldig mange, for eksempel hvis arbeidsledigheten eller renta øker.

Mister oversikten

Når folk får betalingsproblemer, sier fire av ti at det er fordi de har mistet oversikten over økonomien:

– Norsk hverdagsøkonomi er blitt svært komplisert sammenlignet med tidligere. Pengestrømmen ut og inn av husholdene er både større og hurtigere, sier Poppe.

Lav rente har lenge ført til en økning av gjeldsgraden i Norge, noe som fort kan bli problematisk dersom renta stiger. Allerede nå svarer tre av ti som har betalingsproblemer at boliglån er en hovedårsakene.

Det er i mange tilfeller større hendelser i livet som utløser betalingsproblemer. En av tre oppgir arbeidsløshet, mens en av fire sier de fikk problemer på grunn av sykdom og hver sjette sliter med økonomien etter samlivsbrudd.

– Kombinasjonen av mangel på oversikt og slike livsendringer gjør mange ekstra utsatt, særlig hvis man opplever vesentlig nedgang i inntekter og økte utgifter samtidig, sier Poppe.

Kombinasjonen av mangel på oversikt og livsendringer gjør mange ekstra utsatt

Null spillerom

Rapporten viser også at 11 prosent av husholdningene i Norge ikke har noe økonomisk spillerom, såkalt økonomisk velvære. Det innebærer at man kanskje klarer å betale regninger, men det finnes ikke ekstra kroner til noe, verken på kort eller lang sikt. Det er heller ingen trygghet i form av oppsparte midler hvis noe uforutsett skulle skje.

– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån. Disse tallene har aldri vært så høye før, sier Poppe.

Han trekker fram flere sårbarhetsfaktorer:

– De som har mer enn tre ganger inntekten i lån er utsatt, yngre mer enn eldre, folk med lav inntekt og lav utdanning står dårligere, og ikke minst de som jobber i en utsatt sektor. Begynner du å kombinere flere av disse faktorer, peker det seg ut folk i risikosonen, sier han og trekker fram Stavanger-regionen som eksempel.