Flere og flere blir avhengig av sosialhjelp

Kvalifiseringsprogrammet (KVP, se faktaboks) til Nav ble lansert i slutten av 2007, og ble våren 2008 presentert av daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen som tiltaket som skulle «avskaffe det fenomenet at folk lever av sosialhjelp». Programmet ble omtalt som «det viktigste fattigdomstiltaket» til den rødgrønne regjeringen.

Siden den gang har programmet blitt evaluert ved flere anledninger, med blandede resultater. Nav har imidlertid stått på at tiltakene «er på vei til å lykkes».

I deres seneste Fattigdomsrapport, «Fattigdom og levekår i Norge», der tilstanden og utviklingstrekkene i norsk sosial- og arbeidsliv vurderes, slås det fast at flere blir fattige, og at utviklingen i andelen med lavinntekt har sammenheng med svekkelsen på arbeidsmarkedet og høyere arbeidsledighet de siste årene. Høyere innvandring forklarer også deler av utviklingen, ifølge Nav.

Andelen med vedvarende lavinntekt (gjennomsnittsinntekt over en treårsperiode) har økt fra 7,7 prosent i 2011 til 9 prosent i 2014, målt etter EUs fattigdomsgrense (60 prosent av medianinntekt).

Penger uten arbeid

Ifølge Nav har erfaringene de siste årene vist at KVP-aktiviteten er redusert og har etterhvert stabilisert seg på et lavere nivå enn da ordningen ble trappet opp som et landsdekkende tilbud i perioden 2008-2009. Ordningen har i dag omtrent 5.500 deltakere, mot en topp på rundt 9.000 sommeren 2010. 

«Det ser ut til at sosialhjelpsavhengigheten har økt blant sosialhjelpsmottakerne i perioden etter 2011,» skriver rapportforfatterne Stein Langeland, Therese Dokken, Jorunn Furuberg og Ivar Andreas Åsland Lima. Ifølge Nav kan dette kan ha sammenheng med at antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet har gått ned i denne perioden.

– En enkel forløpsanalyse viser at i den typiske målgruppen for kvalifiseringsprogrammet, er det svært få som begynner på programmet, mens en høyere andel innenfor målgruppen får Arbeidsavklaringspenger (AAP) i stedet, skriver rapportforfatterne.

Sosialhjelpmottakeres status i arbeidsmarkedet:

I tillegg er det mange uten utdanning og arbeidserfaring som får innvilget AAP før sosialhjelp er blitt aktuelt, viser rapporten.

– Dette har medført at vi har fått en betydelig vekst på AAP blant grupper med manglende utdanning og arbeidserfaring. Disse kommer i liten grad over i arbeid samtidig som ny forskning viser at ungdom og andre grupper uten arbeidserfaring, står i betydelig fare for å bli innelåst på ordningen uten at de får tilstrekkelig oppfølging fra NAV eller tiltaksarrangører, skriver rapportforfatterne.

I årets siste rapport, nesten ti år etter lanseringen av Kvalifiserignsprogrammet, etterlyses det dermed endringer. For å få prosjektet på rett kjøl igjen, må ordningen gjennom en grundig overhaling.

– Det tas til orde for at økt bruk av KVP overfor denne gruppen vil gi mulighet for tettere oppfølging og større krav til aktivitet og dermed hindre innelåsingseffekten. KVP bør derfor trappes opp overfor unge og andre grupper uten arbeidserfaring. For å få til dette vil det være behov for å foreta en nærmere gjennomgang av regelverket og innretningen av disse ordningene, lyder konklusjonen.

Flere «prøver»

Av sosialhjelpmottakere i 2015 sto godt over halvparten helt utenfor arbeidsmarkedet. 40 prosent var arbeidsledige, men var «disponible for arbeid». 28 prosent av sosialhjelpmottakerne hadde trukket seg helt ut av arbeidsmarkedet, og var hverken i arbeid eller arbeidssøkere.

Kun 13 prosent av de som mottok sosialhjelp fra Nav i 2015 var i arbeid, deltid eller heltid.

Siden 2014 er endringene små. I et lengre perspektiv er det derimot positive tegn å spore. Siden 2007 har andelen som definerer seg som «ikke arbeidssøker» gått kraftig ned, fra 44 prosent til 28 prosent, mens det har vært en tilsvarende økning i andelen som er registrert som arbeidsledige (fra 28 til 40 prosent).

Utviklingen forklares med strengere krav og vilkår for utbetalinger fra Nav, innført etter 2007. nav opplyser om at vilkåret som oftest stilles ved mottak av økonomisk sosialhjelp er at mottakeren skal registrere seg som arbeidssøker. Dette kan ses i sammenheng med innføringen av NAV-reformen, som ifølge veilederne har gjort det enklere å bruke flere virkemidler overfor brukerne.

– Dette indikerer at økningen i andelen sosialhjelpsmottakere som er registrert som arbeidsledige skyldes økende bruk av vilkår om at mottakeren skal registrere seg som arbeidssøker. Det er imidlertid usikkert om dette har medført at det er flere reelle arbeidssøkere blant sosialhjelpsmottakerne, skriver rapportforfatterne.