Kvinner får oftere nei: Det kom mange flere menn enn kvinner som asylsøkere til Norden i fjor. Men andelen menn som får opphold er også høyere. Nå spør politikerne om hvorfor. 

Foto

Dreamstime. 

Flere menn enn kvinner får innvilget asyl i Norden. Hvorfor?

Publisert: 4. oktober 2016 kl 10.13
Oppdatert: 4. oktober 2016 kl 10.16

Under fjorårets flyktningkrise kom det flere asylsøkere enn noen gang før til nordiske landene – og de fleste av dem var gutter og menn.

Av alle asylsøkerne som kom til Norden i 2015, var andelen menn mellom 70 og 80 prosent i alle de nordiske landene. 

Til Norge kom det 31.150 asylsøkere til Norge i 2015 – 23.901 menn og 7249 kvinner. Altså var 77 prosent av de som kom til Norge menn, mens kun 23 prosent var kvinner. 

Flest menn får opphold

Følgelig gis naturlig nok flere menn enn kvinner opphold. Men også relativt sett fikk flere menn oppholdstillatelse enn kvinner,  viser en undersøkelse utført av Universitetet i Tampere i Finland, på vegne av Nordisk ministerråd.

I Finland ble 55 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene innvilget opphold. I Danmark fikk 79 prosent av kvinnene og 87 prosent av mennene opphold. Mønsteret er det samme i fire av de nordiske landene – Danmark, Norge, Finland og Island. Sverige har ikke bidratt til denne kartleggingen, heter det i en nyhetsmelding fra Nordisk ministerråd.

–  Jeg er overrasket over resultatene, fordi alle de nordiske landene har jobbet med å ta likestilling inn som en viktig del av asylprosessen, sier Juha Rehula, likestillingsminister i Finland under et ministermøte i Helsinki mandag.

Saken fortsetter under annonsen


«I Norge er det åpenbart at kvinner får legge fram sine asylsøknader uten barnas nærvær»

Må finne årsaken

Likestillingsministrene synes det er viktig at man nå finner årsaken til at flere kvinner får sine søknader avslått.

– Undersøkelsen reiser viktige problemstillinger som vi har et ansvar for å svare på, sier Sveriges likestillingsminister, Åsa Regner.

Hun forteller at de svenske utlendingsmyndighetene har gjennomført en analyse som viser at myndighetene har hatt en stereotypt bilde av hvem som er hovedpersonen i en familie, og dermed har gjort mannen til en slags «hovedsøker». Dette har ført til at det svenske Migrationsverket nå bevisst prioriterer likestilling sterkere.

– All asylsøkere har selvsagt rett til en individuell vurdering, sier Åsa Regner.

Ifølge rapporten, har alle de nordiske landene styrket innsatsen med bedre å beskytte sårbare kvinner i asylprosessen og øke bevisstheten om kjønnsrelatert forfølgelse, som faren for tvangsekteskap eller æresforbrytelser.

Saken fortsetter under annonsen

Må slippe å fortelle med barna tilstede

Men rapporten peker også på svakheter, skriver Nordisk ministerråd.  Ingen av de nordiske landene gjør automatikk av at kvinnelige ansatte intervjuer kvinnelige asylsøkere om deres asylsøknad, slik FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR anbefaler.

Noen nordiske land gjør det heller ikke klart for kvinnelige asylsøkere at de har rett til å bli intervjuet uten at deres menn og/eller barn er tilstede. Dette er også en av  UNHCRs krav.

 – I Norge er det åpenbart at kvinner får legge fram sine asylsøknader uten barnas nærvær. Dette handler både om å beskytte barna og om å gi kvinnen en sjanse til å fortelle alt, sier statssekretær Kai-Morten Terning i det norske Barne- og likestillingsdepartementet.

Samarbeid om integrering

Integrering av nyankomne er nå høyt prioritert i det nordiske samarbeidet i Nordisk ministerråd.

På møtet i Helsinki understreket likestillingsministrene viktigheten av en bevisst politikk for å sikre at kvinner og menn skal kunne etablere seg i Norden på like vilkår.

Saken fortsetter under annonsen

Landenes politiske myndigheter deler opplevelsen at det er betydelige kjønnsforskjeller i asylsøkernes deltakelse i studier og overgang til arbeid.

Den danske likestillingsministeren, Ellen Trane Nørby, peker på viktigheten av å gi alle de som kommer kunnskap om kvinners rettigheter.

– De burde få vite fra starten at likestilling er en grunnleggende verdi som krever lik respekt for menn og kvinner. De bør også få informasjon om de grunnleggende rettigheter de har, for eksempel at det er lov å være forskjellig, at vold mot kvinner ikke er akseptabelt og at kvinner er like velkomne som menn i arbeidslivet, sier hun.