Fjerner støy med ny teknologi i åpne kontorlandskap

Tidligere har Dagens Perspektiv skrevet om den nye ordningen der masterstudenter som mener de sitter på en gullgruve av en ide kan nå søke millionstøtte fra Norges forskningsråd.

I vår fikk 15 studentprosjekter en million kroner hver av Forskningsrådet. Voico var en av disse.

Det har vært en heftig debatt rundt åpne kontorlandskap og de negative effektene som at støy kan ødelegge konsentrasjonsevnen etter at det vart kjent at det nye regjeringskvartalet skal gå for en aktivitetsbasert kontorløsning.   

Les også: Les også: Hvem trivs best i öppna landskap?

Nå kan studentbedriften Voico ha funnet en løsning på problemet.

– Målgruppen vår er folk som jobber i åpne kontorlandskap. I dag eksisterer det mange ugunstige løsninger som skillevegger, stillerom og støykansellerende hodetelefoner der støyen fra omgivelsene ikke går inn øretelefonene. Forutsetningen for siste alternativet er at alle må bruke det. Vi ønsker å ta stillerommet til den ansattes desk, forklarer Charlotte I. Sørensen, daglig leder i Voico.

Mye bråk og støy

Ideen om en stemmekansellerende teknologi ble klekket av tre studenter under første semester på entreprenørskolen på NTNU.

– Vi satt i et åpent kontorlandskap og ringte rundt til folk for å teste ideer, en såkalt «syretest». Der var det veldig mye bråk og støy og vi fikk da ideen om å skape noe støydempende verktøy, sier Sørensen.

Før hun startet på den toårige mastergraden, tok hun en bachelorgrad i pedagogikk og sosialantropologi. I alt starter halvparten av studentene som fullfører masterprogrammet opp sin egen bedrift etter endt studie.

Voico holder på å lage en stemmekansellerende mikrofon og er nå inne i en prosess med  å sikre seg patent på teknologien.

Les også: Støy er en skjult kilde til konflikt på arbeidsplassen

– Prinsippet er at en kan utføre en telefonsamtale uten at noen rundt deg hører hva som blir sagt i samtalen. Den du ringer vil høre hva du sier og du vil høre den andre personen, men ingen rundt deg vil høre hva som blir sagt, sier Sørensen.

Hun innrømmer at de ikke vil klare å fjerne lyden 100 prosent, men de rundt deg skal vertfall ikke kunne høre innholdet av samtalen.

– Det er en ganske betydelig demping. Prototypen vil være klar til jul og vi vil starte veldig raskt med å teste den ut sammen med samarbeidspartnerne våre. Det blir veldig spennende.

Nå har bedriften utviklet et såkalt «proof of concept» der de kan teste om teknologien virker på innspilte lydfiler. Det gjør den. Neste fase er å teste den ut på ekte mennesker.  

Stor etterspørsel

Studentene har brukt mye tid på markedsbiten for å avklare om det var et behov for en slik teknologi. Ingen av dem hadde teknisk kompetanse og de hadde ikke råd til å ansatte noen på det tidligste stadiet.

– Vi fant ut at det var et stort marked for denne teknologien og fikk tak i noen gode samarbeidspartnere som ville teste ut prosjektet. Det at det er stor etterspørsel er veldig gøy. Vi ønsker å utvikle et produkt som er enkelt å bruke og som kundene vil ha, sier hun.

Etter jul starter de opp med brukerundersøkelse.

– Pengene fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge har hjulpet oss veldig mye med å ansette produktutviklere. I tillegg har vi et godt samarbeid med SINTEF, sier Sørensen.

No har staben økt fra tre til seks personer og før jul skal de ansette en person i en halv stilling til å ta seg av designbiten.

– Vi vet fortsatt ikke når produktet kommer på markedet, sier hun.

I oktober er det ny søknadsfrist for å søke støtte til gründerprosjekter med totalt 17 millioner kroner i potten. Målet er å få flere norske gründere og nye suksessbedrifter basert på studenter. 

Tenker utenfor boksen

Divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik forklarer at flere av ideene som ble sendt inn før sommeren var ganske godt gjennomtenkte og klare for å ta det neste steget.

– Jeg tror den annerkjennelsen og de midlene studententreprenørene får av oss er med på å gi de nok muskler til å gå inn med full trøkk for egen del og få andre til å investere tid og resurser i dem. De får nok midler til å videreutvikle ideene sammen med forskningsinstitusjonene, starte eksperimenteringsfasen, kjøre tester og bygge kunde- og markedsforståelse, sier hun.

Forskningsrådet forventer at støtten skal fungere som en bolusinjeksjon for motivasjon og hastighet.

– Det er en stor interesse rundt StudENT-ordningen hos studentene, for forskningsinstitusjonene og i grungermiljøene. Det blir spennende å se om de nye søkerne er kommet like langt i ideutviklingen som de som søkte i vår, sier Fahlvik.