Ferskt regelråd i strupen på forbrukerapparatet
Regelrådet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, ble formelt startet 1. april 2016. Deres funksjon skal være «å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.» Rådet skal ha en fri og uavhengig stilling, og departementet har ingen instruksjonsrett i faglige spørsmål.
Rådet har tatt imot konsekvensutredninger fra 1. juni 2016, og kom 5. juli med sin første uttalelse.
Der går de knallhardt ut mot et nytt forslag til forordning om forbrukervernsamarbeid fra barne- og likestillingsdepartementet.
Bakgrunnen for forslaget er manglende overholdelse av forbrukervernreglene i EU. Det foreslås blant annet å gi myndighetene flere verktøy til å verne forbrukerne ved for eksempel villedende markedsføring og urimelig handelspraksis. Det foreslås også et mer forpliktende samarbeid i saker som involverer forbrukere i flere land.
«Slik Regelrådet forstår saken, er det grunn til å tro at forslaget blant annet medfører at håndhevingsmyndighetene gis vesentlig sterkere og mer inngripende virkemidler i forbrukerspørsmål enn det som er tilfelle i gjeldende rett. Dette kan få alvorlige konsekvenser for næringslivet i Norge,» heter det i Rådets vurdering.
– Forslaget har konsekvenser for næringslivet, men de er ikke tilfredsstillende utredet, sier leder i Regelrådet, Sandra Riise.
Hun påpeker at det er viktig med regler som beskytter forbrukere mot useriøse næringsdrivende, og «at næringslivet kan konkurrere på like vilkår og at markedsaktører som bryter reglene straffes eller fjernes fra markedet.»
Derfor er det viktig at høringen og tilhørende utredninger muliggjør en «god og presis» diskusjon av konsekvensene for næringslivet og andre berørte parter. Det er ikke tilfelle nå, ifølge Rådet.
«Forslaget har konsekvenser for næringsdrivende som tilbyr varer og tjenester til forbrukere. Høringsnotatet, slik det nå er presentert, gjør det meget vanskelig for næringslivet å vurdere konsekvensene av forslaget,» skriver Rådet.
Deres vurdering er at konsekvensutredningen ikke tilfredsstiller kravene i utredningsinstruksens punkt 2.1: «De seks minimumsspørsmålene i utredningsinstruksen pkt. 2.1 er ikke besvart hverken i høringsnotatet eller i foreløpig posisjonsnotat.»
– Egentlig burde denne saken vært tatt tilbake og utdypet. Og jeg håper at det skjer. Departementet bør i det minste tilgjengelig gjøre mer informasjon, sier Riise.
(Saken fortsetter under faktaboksen)
2-1 Minimumskravene til utredning
En utredning skal besvare følgende spørsmål:
-
Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
-
Hvilke tiltak er relevante?
-
Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
-
Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
-
Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
-
Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring? Utredningen skal omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte.
Næringslivet bør glede seg
Forbrukerombud Gry Nergård mener norsk næringsliv bør glede seg over de foreslåtte regelendringene.
– Det vil føre til bedre samarbeid mellom de ulike europeiske forbrukermyndighetene og styrke oss i kampen mot de mest useriøse aktørene i markedet, sier hun og forklarer at vi i Norge allerede har flere av de virkemidlene som foreslås på området, men at forslaget fra EU-kommisjonen vil gjøre det lettere å stoppe useriøse utenlandske aktører som retter seg mot norske forbrukere.
Et eksempel er de såkalte abonnementsfellene hvor man klikker på noe som oppgis som gratis på nettet, men som dermed fører til at man har inngått en avtale om et abonnement det kan være vanskelig å avslutte.
Sandra Riise i Regelrådet avviser ikke at endringene er godt nytt for næringslivet:
– Det kan godt hende. Det er mulig det er bra. Med konsekvensutredningene er ikke bra, og det er det vi påpeker. Alle punktene i minimumskravene til utredning må oppfylles, og så vidt vi kan se er de ikke det.
Blir enklere
– Først og fremst gir forslaget myndighetene mulighet til å fatte vedtak om økonomiske sanksjoner og økonomisk kompensasjon til forbruker i en og samme sak. I dag må dette gjøres gjennom to forskjellige prosesser, sier Nergård.
Først må Markedsrådet fatte vedtak mot en ulovlig praksis og ilegge økonomiske sanksjoner. Deretter må forbrukeren gå til sivilt søksmål for å få eventuell erstatning.
Nergård mener EU-forordningen vil gjøre disse trinnene enklere.
Blir ikke siste gang
Høringsfrist for forslaget er 1. august.