Fersk WHO-rapport: dårlig selvtillit, men god trivsel blant norsk skoleungdom
Norsk ungdoms oppfatning av egen skoleprestasjon faller dramatisk i overgangen fra barneskole til ungdomsskole, viser en fersk rapport.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennomført en omfattende studie i 44 europeiske land. Den tar for seg unge i alderen 11-15 år, og deres helse sett i sammenheng med en rekke sosiale og samfunnsstrukturelle faktorer.
Årets utgave tar utgangspunkt i data innhentet i 2013 og 2014.
Blant spørsmålene stilt var hva elever tror deres lærer mener om elevens prestasjon på skolen sammenliknet med klassekamerater. Studien fant blant annet at norske 15-åringer oppfatter sine skoleprestasjoner som mye svakere enn i 11-årsalderen:
- 11-åringer havnet på 13. plass, der 82 prosent av jenter og 79 prosent av gutter oppfattet egen skoleprestasjon som svært god.
- 13-åringer havnet på 17. plass, der 70 prosent av jenter og 67 prosent av gutter oppfattet egen skoleprestasjon som svært god.
- 15-åringer havnet på 20. plass, der 63 prosent av jenter og 58 prosent av gutter oppfattet egen skoleprestasjon som svært god.
Det plasserer utviklingen hos norsk ungdom blant den svakeste halvdelen av de undersøkte landene, selv om selvtilliten ligger knapt over medianen.
Ulikt mange land følger jenters og gutters selvtillit hverandre ganske tett.
Studien tar også for seg hvorvidt de samme gruppene liker seg på skolen. Her er mønsteret svært annerledes:
- 11-åringer havnet på 11. plass, der 50 prosent av jenter og 48 prosent av gutter likte seg godt på skolen.
- 13-åringer havnet på 4. plass, der 46 prosent av jenter og 43 prosent av gutter likte seg godt på skolen.
- 15-åringer havnet på 7. plass, der 35 prosent av jenter og 36 prosent av gutter likte seg godt på skolen.
De andre skandinaviske landene scorer langt dårligere enn Norge på trivsel i skolen, og plasserer seg i nærheten av midten. Også på oppfatning av egen skoleprestasjon scorer Danmark og Sverige lavere, foruten danske 15-åringer, som gjør et solid hopp fra 13-årsalderen til 15.
Norge var blant initiativtakerne da rapporten ble utformet for første gang i 1983. Årets utgave er den niende i rekken, og er det mest omfattende så langt. Siden forrige utgivelse, med utgangspunkt i årene 2009/2010, har tall fra Bulgaria, Albania og Moldova kommet inn i studien.
En rekke norske fagfolk har vært med på utformingen av rapporten.
Dagens Perspektiv kommer tilbake med mer om WHO-rapporten.